Peder Ås driver en «gammeldags» landhandel i Lillevik kommune. Vareutvalget er bredt og består av matvarer, arbeidstøy, verktøy, fiskekort m.m. Peder er 85 år og ønsket å selge virksomheten. Årsaken til at han ønsket å selge var sterkt motivert av at Peder via bekjente hadde fått høre at en av de store matvarekjedene kommer til å etablere seg i Lillevik. På det nåværende tidspunkt er det kun tre matvarebutikker i Lillevik.

Peder innledet forhandlinger med Marte Kirkerud. Marte er født og oppvokst i England. Hun flyttet til Norge for ett år siden og har siden arbeidet som servitør på en restaurant. I første møte med Marte ga Peder relevante opplysninger om virksomheten, bl.a. om omsetning de siste årene. Han antydet en pris på virksomheten på ca. kr. 1.800.000,-. Peders unge kone, som er advokat, deltok også på møtet.

Noen dager senere utarbeidet Peders kone en avtale. I det som ble benevnt som intensjonsavtale ble det inntatt en grundig beskrivelse av virksomheten. Videre var det inntatt bestemmelse om at partene forplikter seg til å opptre lojalt under forhandlingene og at de har taushetsplikt om det som fremkommer i forhandlingene. Det var ikke fastsatt noen kjøpesum i intensjonsavtalen, men det var inntatt følgende formulering: Partene er innforstått med at revisor Ulla Grå skal anslå en pris på virksomheten som partene forplikter seg til. Det er et vilkår at avtalen gjennomføres innen seks måneder fra revisors prisvurdering foreligger. Dersom denne fristen ikke overholdes står partene fritt.

Peder unnlot å nevne for Marte at Ulla for ca. tre år siden hadde foretatt en liknende verdivurdering av Peders virksomhet. Da hadde hun kommet frem til en pris på ca kr. 2.500.000,-. I forkant av forhandlingene med Marte hadde Ulla antydet overfor Peder og hans kone at ny vurdering neppe ville avvike betydelig fra tidligere verdivurdering. Heller ikke dette ble nevnt i forhandlingene med Marte.

I nytt møte med Marte fremla Peder intensjonsavtalen for Marte. Marte sa at hun hadde problemer med å lese norsk og spurte om hva innforstått betyr. Peder forklarte det på en grei måte og presiserte at intensjonsavtalen var helt i tråd med det som han informerte Marte om i tidligere møte. Marte satte seg ned for å lese kontrakten. Peder skjønte fort at dette kom til å ta tid når hun var så dårlig i norsk. Han opplyste Marte om at han hadde en avtale om en time og tilbød seg å lese kontrakten høyt slik at han kom tidsnok til møtet. Marte aksepterte det. Faktum var at Peder ikke hadde noen avtale, men han orket ikke å vente på at Marte leste gjennom intensjonsavtalen. Da Peder hadde lest gjennom intensjonsavtalen undertegnet han avtalen, leverte den til Marte og ba henne skrive under. Marte sa at intensjonsavtalen så ut til å være fullt ut i tråd med det de var blitt enige om. Hun tenkte at hun ville se nærmere på avtalen, men at det ikke var noen fare om hun skrev under ettersom det kun var en intensjonsavtale.

Allerede neste dag oversendte Peder revisors prisanslag som var på kr. 2.600.000,-. Peder hadde engasjert Ulla for flere uker siden og hun var nærmest ferdig med sin vurdering da Peder underskrev intensjonsavtalen.

Marte tok kontakt med sin bankforbindelse og fremla intensjonsavtalen og revisors prisvurdering. Martes bankforbindelse sa at det var utelukket å gi lån til kjøp av virksomheten på grunn av at Marte ikke hadde noe egenkapital. Han fortalte at han kjenner Peder og at Peder har betydelig problemer med en nabo. En av naboene har gått til sak mot Peder på grunn av at Peder henviser kundene til å parkere på et område som naboen mener å være eier av. Denne naboen er kjent for å være en «kranglefant» som synes å trives med å ha saker gående. Dette til tross for at han aldri har fått medhold i noen saker. Peders nabo fikk ikke medhold verken i tingretten eller lagmannsretten. Peders nabo hadde «sparket» advokaten sin og selv skrevet anken til Høyesterett. Høyesterett har ikke behandlet anken.

Peder hørte ikke noe fra Marte på flere dager. Han ringte Marte og sa at de måtte komme videre med gjennomføring av avtalen. Marte opplyste at hun ikke fikk lån til kjøp av virksomheten og at hun dessverre måtte meddele at det ikke ble noe av kjøpet.

Peder hevdet at partene allerede var kontraktsrettslig bundet. Han viste til intensjonsavtalen. Videre understreket han at partene var enige om hvordan prisen skulle fastsettes. Marte hevdet at partene ikke var kommet lenger enn til forhandlingsstadiet. Hun hevdet at dette måtte være innlysende ettersom hun ikke engang hadde undertegnet endelig avtale og at de ikke var blitt enige om noe så sentralt som prisen.

Hun hevdet videre at en eventuell avtale måtte settes til side som ugyldig. Hun viste i den forbindelse til at Peder langt på vei hadde «lurt» henne blant annet ved å utnytte hennes manglende kunnskap om norske regler og det norske språk. I den grad det var forskjell på norsk og engelsk rett, mente hun at Peder var forpliktet til å informere henne og det som var relevant for henne. Hun mente at Peder også hadde holdt tilbake opplysninger om andre forhold som hun hadde grunn til å få i kontraktsforhandlingene.

 

 

Er det inngått bindende avtale mellom Peder Ås og Marte Kirkerud?

Kan avtalen settes til side som ugyldig?