Oppgave 1

Peder Ås jobber kveldsskift hos en grønnsaksgrossist som leverer frukt og grønt til detaljhandelen. Han arbeider fra kl.13.30 til kl. 21.00. Han jobber på avdeling «Kundeplukk», og har ansvar for å plukke ut kundens bestilling av varer, og gjøre disse klare til utkjøring og distribusjon direkte til kunden.

Den 16. mai 2019 ble Peder pålagt å arbeide fra kl. 21.00-00.00 på grunn av uvanlig mange bestillinger. Han ba om fritak fra dette, da han ønsket å spise frokost med familien dagen etter. Han ønsket også å gå i barnetog dagen etter med sin tre år gamle datter. Arbeidsgiver avslo kravet om fritak.

Kan arbeidsgiver pålegge Peder dette ekstraarbeidet?

Oppgave 2

Marte Kirkerud arbeidet som markeds- og salgskonsulent i Kompetansesenteret AS som er et kurs- og kompetansesenter for IKT-basert opplæring. Selskapet hadde en bred kundeportefølje av private og offentlige virksomheter.

Marte er utdannet ved Handelshøyskolen BI, og har en master i «International marketing and management» fra 2011.

I stillingsinstruksen fremgikk det at hun var ansatt som salgs- og markedskonsulent. Hun hadde varierte arbeidsoppgaver, men hovedansvarsområdet til Marte var markedsføring og salg av bedriftskurs og kurs som var åpne for alle. Hennes ansvarsområde var organisert som en egen avdeling i selskapet og hun var den eneste som arbeidet i denne avdelingen.

Våren 2019 engasjerte arbeidsgiver konsulentfirmaet Nye vyer AS. Arbeidsgiver ønsket å få et beslutningsgrunnlag før det skulle tas en avgjørelse på om selskapet skulle satse videre i bedriftsmarkedet. Arbeidsgiver ønsket også å få forslag til tiltak som kunne iverksettes for at Martes avdeling kunne bli mer lønnsom. Konsulenten anbefalte en mer tydelig strategi og utvidelse av avdelingen med en selger.

Marte ble gravid i april/mai 2019, og informerte arbeidsgiver om dette før sommerferien. Hun var da nesten tre måneder på vei. Marte ble 40 % sykemeldt fra og med 10. oktober 2019. Sykmeldingen hadde sammenheng med trøtthet og kvalme i forbindelse med graviditeten.

Kompetansesenteret AS gjennomførte et informasjonsmøte for ansatte den 24. oktober 2019. Marte var fortsatt 40 % sykemeldt, og var derfor ikke til stede på møtet.

De la der fram årsberetningen for 2018 som bl.a. inneholdt følgende oversikt over utvikling og resultat:

2018 2017 2016 Salgsinntekt 16 153 945 16 596 767 20 954 018

Driftsresultat* 141 569 181 015 4 342 343

Egenkapital** 6 832 2456 6 152 076 6 243 510

*Driftsresultat betyr bedriftens inntekter fratrukket utgifter.
** Egenkapital betyr verdien av bedriftens eiendeler minus gjeld.

I referatet fra møtet fremgikk det at det hadde vært en svak oppgang i bedriftskurs til og med august, men at det hadde vært bråstopp fra september 2019. I følge referatet hadde avdelingen til Marte tapt penger siden oppstart, og at områder som ikke viste tilstrekkelig lønnsomhet ville bli nedlagt.

Ettersom avdelingen til Marte skulle legges ned, leverte arbeidsgiver 11. november 2019 oppsigelse til Marte. Arbeidsgivers begrunnelse for oppsigelsen var i følge oppsigelsesbrevet av 11. november 2019:

«Vi viser til Kompetansesenterets satsing på kurs til bedriftsmarkedet basert på din stilling. På grunn av manglende resultat og økonomi i vår målrettede satsing på dette området, må vi beklage å måtte meddele at du, Marte Kirkerud, med dette sies opp fra din stilling som markedskonsulent hos Kompetansesenteret AS. Bakgrunnen for oppsigelsen er i tillegg til manglende økonomi, en nødvendig omstilling i selskapet og medfølgende nedbemanning. Det vises for øvrig til løpende drøftelser og møter vedr. salgsutvikling og salgsresultater i det daglige arbeidet.»

Kompetansesenteret AS presenterte i januar 2020 deres nye medarbeider Peder Ås på Facebook-siden deres. I presentasjonen av ham fremgikk at: «Peder har master i innovasjon og kunnskapsutvikling og vil bidra til å videreutvikle kursene våre, gjøre de enda bedre tilpasset den enkelte bedrift og ikke minst tilrettelegge for at ny kunnskap tas i bruk av dere som har vært på kurs hos oss.»

Er oppsigelsen rettmessig?

Oppgave 3

Redegjør for politisk streik og sympatistreik.

Dette er en B-besvarelse.

Oppgave 1

Det overodnede spørsmålet er om arbeidsgiver kan pålegge Peder ekstraarbeid.

Det rettslige grunnlaget er den Lov om 17 juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (heretter aml.) § 10-6.

Det fremgår av bestemmelsen at arbeid utover «avtalt arbeidstid» ikke må gjennomføres dersom det ikke foreligger «et særlig og tidsavgrenset behov» for det.

Det er klart at Peder blir bedt om å jobbe 3,5 time utover det som er avtalt arbeidstid.

Spørsmålet er om det foreligger «et særlig og tidsavgrenset behov» for at Peder jobber ekstraarbeid.

Ordlyden av et «særlig og tidsavgrenset behov» tilsier at arbeidet plutselig har fått et ekstra trykk, og ikke kan gjøres ved en senere anledning.

Det fremgår av faktum at det er «uvanlig» mange bestillinger 16. mai, og at de derfor har behov for at Peder jobber ekstra. Siden det er 17. mai dagen etter, og at mange av den grunn har behov for å få varene sine i tide, foreligger det også et særlig og tidsavgrenset behov for at Peder jobber ekstra.

Vilkåret er oppfylt.

Det fremgår videre av aml. § 10-6 (4) at overtidsarbeidet ikke kan overstige «ti timer i løpet av sju dager». I dette tilfellet er det snakk om ekstraarbeid som er på 3,5 time på en dag, og det er derfor innefor lovens grenser.

Arbeidsgiver har derfor i utgangspunktet i kraft av styringsretten, som Høyesterett har uttalt som retten til å blant annet lede, kontrollere og organisere (jf. Nøkkdommen og Kårstødommen), rett til å pålegge Peder å jobbe ekstra.

Likevel fremgår det et unntak i aml. § 10-6 (10) som bestemmer at dersom arbeidstaker av «vektige sosiale grunner» ikke kan jobbe overtid, skal han bli fritatt fra å utføre overtidsarbeidet.

Spørsmålet er således om Peder av «vektige sosiale grunner» ikke kan jobbe overtid.

Ordlyden av «vektig sosiale grunner» setter en høy terskel. Det avgrenses således mot «hverdagslige», sosiale grunner, som at man f.eks. ønsker å bruke tid sammen med samboeren sin.

Forarbeidene støtter også tolkningen over.

Peder sier han ønsker å spise frokost med familien dagen etter, og gå i barnetog med sin tre år gammel datter. Dette er i utgangspunktet ikke en «vektig» sosial grunn, sett i lys av at ordlydens høye terskel.

På den annen side er det 17. mai, som tilsier at det ikke er en «vanlig» frokost med familien, og at det derfor kan være viktig for Peder å få være med på. Bryllup, omsorg for barn osv. er også eksempler på hva som blir ansett som en «vektig sosial» grunn. Dette taler for at Peder kan få fritak fra overtidsarbeidet.

Ekstrarbeidet Peder gjør er også nattarbeid i lovens forstand, jf. aml. § 10-11 (1), og er i utgangspunktet ikke tillatt, med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf aml. § 10-11 (2). Dette hever terskelen ytterligere, og taler også for at Peder skal få fritak fra overtidsarbeidet.

På den annen side vil Peder fortsatt ha mulighet til å spise frokost med familien sin og se på barnetoget, da han ikke er pålagt å jobbe på 17. mai. Selv om Peder får lagt seg sent og muligens vil være trøtt, vil han likevel har mulighet til å være med familien. Dette trekker i retningen av at arbeidsgiver kan pålegge Peder å jobbe overtid.

Etter en interesseavveining kommer jeg til at arbeidsgivers behov for å holde bedriften i gang taler sterkere, til tross for at arbeid utover avtalt arbeidstid og nattarbeid i utgangspunktet ikke skal være, da Peder likevel vil ha mulighet til å være med familien på 17. mai.

Konklusjon: Arbeidsgiver kan pålegge Peder å jobbe overtid.

Oppgave 2

Det overordnede spørsmålet er om oppsigelsen er rettmessig. Det rettslige grunnlaget er aml. § 15-7.

Marte forteller om graviditeten i sommerferien, og mottar i november en oppsigelse.

Det fremgår av aml. § 15-9 at en gravid ansatt ikke kan sies opp, og at en oppsigelse som er funnet sted i denne perioden «skal anses å ha sin grunn i dette forhold», dersom det ikke noe annet gjøres «overveiende sannsynlig».

Spørsmålet er således om det er «overveiende sannsynlig» at oppsigelsen ikke hadde grunn i dette forholdet.

Ordlyden setter en høy terskel. Det holder ikke at det bare er «sannsynlig», men det kreves en sannsynlighetsovervekt.

Forarbeidene støtter en slik tolkning. De legger også til grunn at det er

arbeidsgiver som må bevise at oppsigelsen ikke skyldes graviditeten.

Arbeidsgiver anfører oppsigelsen er begrunnet i manglende resultat fra Marte, og nedbemanning i bedriften.

Det fremgår av aml. § 15-7 at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» i «virksomhetens» eller «arbeidstakerens forhold».

Ordlyden i «saklig begrunnet» tilsier at oppsigelsen ikke kan være vilkårlig eller basert på feil grunnlag, men må være forsvarlig og forholdmessig.

Det fremgår også av forarbeidene og rettspraksis (Webredaktør- dommen), at terskelen for å si noen opp er høy.

Først skal jeg ta for meg spørsmålet om det er «overveiende sannsynlig» at oppsigelsen er «saklig i begrunnet» i «arbeidstakerens forhold»

Marte jobber med markedsføring og salg av bedriftkurs mm. Da Marte er 40 % sykemeldt, er det derfor klart at bedriften kan oppleve nedgang, da dette er en inntektskilde for de. Dette trekker for at Marte blir oppsagt pga. graviditeten, da bedriften taper penger på dette.

På den annen side hevder arbeidsgiver at avdelingen til Marte har tapt penger «siden oppstart», og at ikke-lønnsomme avdelinger vil bli nedlagt. Dette taler for at oppsigelsen er saklig begrunnet i at Marte ikke presterer godt nok.

Likevel har Marte tilsynelatende jobbet der lenge, uten at noen har sagt noe om at avdelingen taper penger. At oppsigelsen ikke kommer før en måned etter Marte har sykemeldt seg på grunn av graviditet, taler derfor sterkt for at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet i Martes personlige forhold.

Aml. § 15-1 oppstiller også et krav om at spørsmålet om oppsigelse bør «så langt det er praktisk mulig» drøftes med arbeidstaker før en eventuell oppsigelse. Marte jobber 60 %, og det ville derfor vært praktisk mulig for arbeidsgiver å drøftet dette med henne, spesielt med tanke på at hun ikke hadde mulighet til å delta på møtet.

På den annen side er det ikke drøftingsplikten et gyldighetskrav, og fører ikke nødvendigvis til oppsigelse, jf. rettspraksis.

Likevel er det et ulovfestet prinsipp at arbeidstaker skal prøve andre tiltak istedenfor oppsigelse, dersom det er mulig og hensiktsmessig. Ved et drøftingsmøte ville f.eks. Marte hatt mulighet til å forsvare seg selv, eller at hun og arbeidsgiver kom frem til en løsning. Det fremgår også av faktum at arbeidsgiver vurderte tiltak for å gjøre avdelingen til Marte mer lønnsom, uten at det ble vurdert noe ytterligere. Dette taler for at Marte ble oppsagt på grunn av graviditeten.

Rettspraksis har tidligere vist at det er mulig å bli oppsagt på grunn av at man ikke mestrer jobben. I hotellresepsjonist-dommen, ble en arbeidstaker oppsagt på grunn av nettopp dette. Siden Marte ikke tjener inn nok penger, kan det tyde på at hun ikke mestrer jobben, og at oppsigelsen derfor er rettmessig.

På den annen side var det i foreliggende dom snakk om en person som til tross av omfattende opplæring, og flere feil som gikk utover kunder og andre ansatte, ikke forbedret seg. Høyesterett kom derfor til at oppsigelsen var rettsmessig. At Marte ikke har fått mulighet til å forbedre seg, taler derfor sterkt i retning av at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet.

Etter en en helhetsvurdering foreligger det ikke en overveiende sannsynlighet at graviditeten ikke hadde skyld i oppsigelsen. Dette er fordi terskelen i denne saken er høy, og at de fleste argumenter taler i hennes favør.

Delkonklusjon: Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet i Martes forhold. Således er spørsmålet om oppsigelsen er «saklig begrunnet» i

«virksomhetens forhold».

Ordlyden av «virksomhetens forhold» tilsier at det er på grunn av økonomiske forhold i bedriften som begrunner oppsigelse.

Forarbeidene sier også at en oppsigelse fordi bedriften vil oppleve en økonomisk gevinst, ikke er gyldig. Bedriften må kunne dokumentere at de har behov for bedriftsinnskrenkninger til hensyn til driften av virksomheten.

Det fremgår av aml. § 15-7 (2) andre punktum at det skal foretas en «avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsiglesen påfører den enkelte arbeidstaker».

Det er klart at oppsigelsen har store konsekvenser for Marte. Hun er gravid, og kan derfor ha et ekstra behov for å ha en jobb å støtte seg på, da hun kan påvente seg en rekke utgifter. Dette trekker for at oppsigelsen ikke er saklig.

Det fremgår av faktum at avdelingen til Marte ikke tjener penger, og derfor skal legges ned, og at Marte blir oppsagt på grunn av manglende økonomi. Det vil derfor være uforholdmessig å ha Marte værende på avdelingen, dersom det ikke er økonomisk forsvarlig. Dette taler for at oppsigelsen er saklig.

På den annen side fremgår det av faktum at arbeidsgiver ønsket å utvide avdelingen til Marte, som tyder på at økonomien ikke er dårlig, og at de derfor ikke har behov for driftsinnskrenkninger.

Likevel vurderte de dette før de lave tallene kom på det rene, som trekker i motsatt retning.

Arbeidsgiver har i kraft av styringsretten rett til å organisere arbeidet slik han vil. Siden selve nedleggelsen av Martes avdeling er saklig begrunnet, har han derfor rett til å legge denne ned. Dette trekker i retning av en saklig oppsigelse.

På den annen side har arbeidsgiver plikt til å gi arbeidstaker et «annet passende arbeid» i «virksomheten», dersom det er mulig.

Det fremgår av faktum at Kompetansesenteret AS har ansatt Peder i januar 2020 til å videreutviklet kursene deres, og at Peder har en master i innovasjon og kunnskapsutvikling.

Spørsmålet er om stillingen som er gitt til Peder hadde vært «annet passende arbeid», og derfor skulle vært gitt til Marte.

Ordlyden i «passende arbeid» tilsier at arbeidet ikke trenger å være tilsvarende det man hadde, men at man må være kvalifisert. Terskelen er derfor forholdsvis lav.

På en side vil stillingen til Peder ikke være «annet passende
arbeid». Marte har en master i «International marketing and management», og har vært ansatt som «salgs- og markedskonsulent», mens den nye stillingen har at preg av å være innovasjon og videreutvikling. Bedriften kan derfor ha behov for Peders utdanning, og en «nytenkende person». Dette taler for at det ikke er «passende arbeid» for Marte.

På den annen side handler den nye stillingene om kursene, noe Marte klart har erfaring med. Blant annet skal Peder tilrettelegge for at ny kunnskap tas av de som har vært på kurs i bedriften, kunder Marte kan ha kjennskap til. Dette taler sterkt for at arbeidet er «passende».

Delkonklusjon: Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet i virksomhetens forhold.

Etter en helhetskonklusjon er det ikke overveiden sannsynlig
at oppsigelsen er saklig begrunnet i hverken Martes eller Kompetanseseneret AS’ forhold, og det må derfor anses å ha grunn i graviditeten til Marte jf. aml. § 15-9.

Konklusjon: Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet, og dermed ikke rettmessig.

Oppgave 3

Innledning

Jeg skal i denne oppgaven redegjøre for politisk streik og sympatistrek.

Begrepet «streik».

«Streik» er en type arbeidskamp som blir definert i Lov 27 jan 2912 nr. 9 om arbeidstvister (heretter arbtvl.) som en «hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap … iversetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening».

Historisk sett er streik brukt i flere anledninger, og kjennetegnes at

arbeidstakere ikke møter opp på jobb. Dette er, som det fremgår i ordlyden, et verktøy som brukes for å presse arbeidsgiverforeninger til å komme til en løsning, da det kan føre til store konsekvenser til bedriften, f.eks. ved at busser blir innstilt. Arbeidsgiver har i disse tilfellene ikke adgang til å ansette noen nye til å dekke arbeidskraften, eller pålegge andre arbeidstakere å gjøre det.

Politisk streik og sympatistreik skiller seg ut fra denne «ordinære streik», da disse type streiker ikke har en direkte tilknytning til en tvist mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Det stille derfor andre krav til gjennomgåelse av slike streiker.

Politisk streik

Politisk streik kjennetegnes ved at man streiker for noe som er bestemt av politikere. Politiske valg kan indirekte eller direkte ha konsekvenser på forskjellige typer arbeidsplasser. Dersom politikere f.eks. bestemmer endringer i jernbanen, kan dette få konsekvenser for de som har arbeidsplassen sin der. Da kan eventuell politisk streik iverksettes.

Likevel vil det være strengere krav til politisk streik enn ved f.eks. streik på grunn av interessetvist mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Dette er fordi det kan utgjøre store konsekvenser dersom folk kan gå ut i streik «når de vil». Derfor slike streiker gjerne ikke mer enn to timer.

Eksempler på en slik type streik er å demonstrere foran Stortinget.

Sympatistreik

Sympatistreik kjennetegnes ved at man streiker i «sympati» for andre. Dette er altså en streik man streiker på vegne av andre enn en selv.

Ved en slik streik gjelder også de strenge kravene, da det også utgjør store konsekvenser. Det er også her vanlig med streiker som varer i to timer.

Konsekvenser av sympati- og politisk streik

Konsekvensene ved en ulovlig politisk streik eller sympatistreik, er som skrevet tidligere, at det kan få konsekvenser for allmennheten. Hvis f.eks. lokomotivførere streiker i lang tid, kan dette føre til stans av jernbanetrafikken, som vil ramme mange mennesker.

Dersom man i slike streiker, streiker utover det som er lovlig, vil det ha store konsekvenser. Dette er fordi streiken ikke er begrunnet i arbeidsgivers forhold, og det vil derfor ikke følge lovene om hvordan en streik skal foregå etter Tjenestetvistloven og Arbeidstvistloven. En slik streik kan i så fall føre til en rettmessig oppsigelse.

Hensynene til streikene

Likevel er slike streiker viktige. Før arbeidsbevegelsen fant sted i Europa hadde arbeiderne få eller svake rettigheter. Arbeidsvilkårene var dårligere, og arbeiderne ble behandlet som slaver. Etter arbeiderbevegelsen, hvor flere sterke stemmer kritiserte hvordan arbeiderklassen ble behandlet, ble det utført en rekke sympati streiker og politiske streiker. Uten disse ville arbeidstakere kanskje ikke hatt det sterke vernet blant annet EØS-avtalen og arbeidsmiljøloven gir. Det er også et viktig prinsipp i Norge at vi har ytringfrihet, jf. Grunnloven § 101, og derfor rett til å demonstrere mot staten. Dette er hensynene bak disse type streikene.