Du er nyansatt advokatfullmektig hos Lillevik Advokater DA. Tora Inga Martesen ringer og ønsker å bestille en time. I forbindelse med at hun skal gifte seg ønsker hun råd om «felleseie og særeie og sånt». Hun ønsker ikke å gi opplysninger om faktum over telefon. Hun insisterer på å komme allerede om en time. De andre advokatene på Lillevik Advokater DA har fortalt deg at Tora Inga Martesen er en av de viktigste klientene for Lillevik Advokater fordi hun betaler så godt. Du tør derfor ikke avvise henne, selv om du ikke får god tid på å lese deg opp. For å forberede deg best mulig til møte bestemmer du deg for å lage en skriftlig utredning på forhånd.

 

Spørsmål 1) Grei kort ut om hva ektefellers avtaler om formuesordning kan inneholde. Formkrav skal ikke drøftes. Bruk om lag 1 time på spørsmål 1. Disponer de resterende 3 timene på praktikumsoppgavene.

 

Peder Ås giftet seg med Marte Kirkerud. Fra før hadde Peder tre barn fra et tidligere ekteskap. Laura Ås, Klara Ås og Petra Ås. Petra hadde for noen år siden omkommet i en bilulykke og etterlatt seg tre barn, som var Peders barnebarn: Petronella Ås, Petrus Ås og Peik Ås. Peder Ås døde etter lengre tids kreftsykdom. Peder og Marte fikk ingen barn sammen.

Da Marte tok kontakt med Lillevik tingrett opplyste tingrettens saksbehandler at Peder hadde opprettet et testament hvor det fremkom at hans barn og barnebarn skulle arve alt. Marte ble forskrekket, dette hadde hun ikke fått informasjon om. Hun mente det var svært urimelig ettersom det var Peder som eide huset paret hadde bodd i og alle verdier av betydning. Peder etterlot seg verdier for 9.000.000. Prinsipalt mente Marte at testamentet ikke kunne være gyldig, og subsidiært at hun ikke kunne fratas all arv. Peders livsarvinger sto på sitt, og krevde hele arven utbetalt.

 

Spørsmål 2) Vil Peders testament begrense Martes arverett?

Spørsmål 3) Forutsett at testamentet begrenser Martes arverett. Arver Marte noe etter Peder? Ev. hvor mye?

Spørsmål 4) Forutsett at Marte ikke arver noe etter Peder. Hvordan skal Peders dødsbo på 9.000.000 fordeles mellom Peders livsarvinger?

 

Tom og Kari Bombadill er gift. Kari blir stadig mer irritert over at Tom Bombadill bruker all fritiden sin på lange turer i skogen. En vakker sommerdag forteller Kari at hun ønsker å skilles. Kari og Tom er enig om å avslutte samlivet, og kort tid etter flytter Tom Bombadill permanent ut i en hytte i skogen. De møtes for å signere på separasjonspapirene. Tom postlegger begjæringen om separasjon til fylkesmannen i Storevik på Lillevik postkontor. Senere samme dag dør Tom Bombadill plutselig. Det oppsto tvist mellom Kari og Tom Bombadills sønn som han hadde fra et tidligere ekteskap. Toms sønn mente at Kari ikke kunne arve noe etter Tom. Han viste til at samlivet definitivt var over da Tom flyttet ut, og at separasjonspapirene var sendt. Kari på sin side mente at hun hadde arveretten i behold.

 

Spørsmål 5) Har Kari krav på arv etter Tom Bombadill?

 

Stine og Stein var gift. Ekteskapet hadde haltet i lengre tid. Stine brukte mye av parets inntekt på bingosider på nett. Etter hvert som Stine brukte mye tid og penger på dette, forsøkte Stein å rømme fra problemene med ustrakt hasjrøyking. Dette førte til ytterligere dårlig stemning i hjemmet. Stine og Stein forsøkte å parterapi på Storevik familievernkontor, men ettersom Stine ikke var klar til å slutte å spille, og Stein ikke ønsket å slutte å ruse seg måtte de til slutt innse at det ikke var håp for å redde ekteskapet.

Dagen før skjæringstidspunktet jf. el § 60 kjøpte Stein en V-75 travbong til trav som skulle være 5 dager senere. Stein pleide aldri å bruke penger på slikt, men syntes det var litt gøy at det skulle være V75-trav på Storevik travbane. Etter løpene fikk han en telefon fra en hyggelig kvinne som opplyste at han hadde vunnet 10 millioner.

Stine mente at hun hadde krav på halvparten av gevinsten. Stein mente det ikke kunne være noe grunnlag for det ettersom han hadde vunnet pengene etter at de var gått fra hverandre. Stein viste til at Stine hadde spilt bort parets verdier og at de bingogevinstene hun hadde fått bare hadde gått til mer bingo. Under enhver omstendighet ville Stine bare skusle bort gevinsten, og det var både rett og rimelig at han fikk beholde hele.

Spørsmål 6) Drøft om og eventuelt hvordan pengegevinsten skal fordeles.

Spørsmål 1)

Avtaler om formuesordningen er det man ofte kaller en privatrettslig avtale. Man kan også kalle det for en familierettslig avtale. Kapittel 9 i Lov 4. juli 1991 nr. 41 om ekteskapet (Ekteskapsloven heretter el.) tar for seg adgangen til å inngå slike avtaler.

Først og fremst er det relevant å trekke frem lovens hovedregel som kommer frem i el. §58. Den sier at dersom ikke annet er bestemt, har man felleseie dersom man gifter seg. Felleseie går ut på at alt i utgangspunktet skal deles likt ved separasjon og skilsmisse. Likevel har man mulighet for å avtale seg bort fra denne likedelingsregelen. Slike avtaler må gjøres gjennom ektepakt og en slik avtale kan opprettes før man inngår ekteskapet.

Avtaler om formuesordningen regulerer først og fremst hvilke regler som skal få anvendelse ved oppløsning va ekteskapet. Velger man formuesordningen særeie vil det i utgangspunktet ikke regulerer eierforholdet, men det medfører likevel at det hver enkelt eier ved skilsmisse eller separasjon skal være untatt for deling og fordelingen vil da skje i samsvar med tingsrettslige regler om eierforhold. Hvis ikke det reelle eierforholdet legges til grunn ved opprettelsen av særeie, kan opprettelsen inneholde en formuesoverføring mellom partene, altså en gave, en dødsdisposisjon, et bytte eller en formuesoverføring.

Avtalefriheten er begrenset, og avtalen er ugyldig blant annet hvis den ikke oppfyller formkravene til en ektepakt. Dette er blant annet fordi skilsmissetallet øker, og dette øker derfor behovet for avtaler. Videre er friheten til å inngå avtaler også begrenset for at det ikke skal ramme den svake part urimelig hardt ved et eventuelt skilsmisse.Videre kunne en ubegrenset avtalefrihet at delingsreglene blir uoversiktlige. Det er også lagt begrensinger fordi avtaler om fomuesordningen i stor grad også kan påvirke ektefellenes arvinger.

Det er flere forskjellige avtaler om formuesordning man kan opprette. Et alternativ er «fullstendig særeie». Det baserer seg på at ved skilsmisse eller separasjon skal man eier hver for seg det som hver enkelt eier. Det rettslige grunnlaget for dette finner man i el. § 42 første ledd. Videre kan man også velge alternativet «delvis særeie» som fremkommer av el. §42 andre ledd, hvor særeie kan være begrenset til deler av ektefellenes formue. Det kan også i motsetning til tidligere avtales at særeie bare skal utgjøre en viss brøk eller prosent av formuen. Dette kan likevel ikke skje på tvers av ektefellenes formuer, for at man skal unngå at likedelingsregelen ikke skal kunne settes fullstendig til side. Man kan også gi forskjellige vilkår for særeie, For eksempel at man har særeie frem til et visst tidspunkt. Et annet vilkår kan være at man har særeie frem til man for eksempel får en felles livsarving.

El. § 42 tredje ledd tar for seg at man kan bestemme «særeie i livet, felleseie ved død» såkalt transformasjonsklausul. Denne bestemmelsen går ut på at man kan bestemme at man har særeie hele livet, for å unngå at man må dele formuen ved et eventuelt skilsmisse, men dersom ekteskapet varer til en av ektefellene dør, kan man da bestemme at det omgjøres til felleseie.

Dette henger videre sammen med en konsekvens av formuesordningen som kan oppstå, som kalles å sitte i uskifte. Denne regelen er i utgangspunktet forbeholdt ektefeller som har hatt formuesordningen felleseie, men el. § 43 gir også ektefeller rett til å sitte i uskifte med særeie i enkelte tilfeller. Man kan da velge å bestemme at dersom en bestemt av ektefellene dør først, kan man sitte i uskifte med hans eller hennes særeie. Man vil også kunne bestemme at det kun skal omfattes deler av særeie. Dersom den ene velger å sitte i uskifte, inngår også dens særeie i uskifteboet, dersom ikke annet er bestemt.

En siste viktig avtale er at man kan bestemme at skjevdelingsregelen i el. §59 ikke skal gjelde, jf. el. § 44.

 

Spørsmål 2)

Det overordnede spørsmålet er om Peders testament vil begrenser Martes arverett?

Hovedregelen i denne sammenheng kommer frem i Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv (arveloven heretter al.) §8 som omfatter ektefellers rett til arv.

Videre rettslig grunnlag finner man i al. § 10 som omhandler inngrep i ektefellers arverett ved testament. Her må man se om vilkåret om ektefellen har » fått kunnskap om testamentet» er oppfylt.

Ordlyden i hovedregelen er klar på dette punktet hvor det fremkommer at ektefellen har rett på en fjerdedel av arven når arvelater etterlater seg livsarvinger, og en minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Videre gir al. § 10 en særskilt hjemmel som gir rett til inngrep i ektefellens arverett ved testament dersom ektefellen har «fått kunnskap om testamentet» før arvelater døde.

Av faktum kommer det ikke frem at Marte hadde fått kunnskap om testamentet, men helt på andre siden at hun ble forskrekket og at hun ikke hadde fått noe informasjon om dette.

Man kan derfor konkludere med at Peder ikke kan begrense Martes arverett ved testament.

Konklusjon: Testamentet begrenser ikke Martes arverett jf. § 8 jf. §10. 3)

 

Spørsmål 3)

Det overordnede spørsmålet er om Marte da arver noe etter Peder, og hvor mye hun arver forutsatt at testamentet begrenser hennes arv.

Det rettslige grunnlaget finner vi har i al. §10 andre ledd som tar for seg arv som uansett ikke kan fratas ektefellen ved testament.

Ordlyden i al. §10 andre ledd tar for seg at dersom arvelater etterlater seglivsarvinger, kan uansett ikke fire ganger folketrygdens grunnbeløp fratas ektefellens arv ved testament.

Siden det fremkommer av faktum at arvelateren hadde livsarvinger, vil det dermed gi Marte en rett på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (1G er i overkant av 100 000 kr).

Man kan derfor konkludere med at Marthe har arverett forutsatt at testamente begrenser hennes arv og den vil være i overkant av 400 000 kr.

Konklusjon: Marte arver i overkant av 400 000 kr etter Peder, jf. al. § 10 andre ledd.

 

Spørsmål 4)

Det overordnede spørsmålet er hvordan Peders dødsbo på 9 000 000 skal fordeles mellom hans livsarvinger, forutsatt at Marte ikke arver noe etter han.

Det rettslige utgangspunkt finner man i al. § 4 som tar for seg arven ti første arvegangsklasse.

Ordlyden i al. §4 tar for seg at arven deles likt mellom arvelaterens barn. Det kommer også frem at hvis et barn er død, fordeles den arven som skulle gått til det barnet videre til barna hans eller hennes igjen.

Det fremkommer av faktum at Peder hadde 3 barn, hvor ett, Petra, er omkommet. Etter bestemmelsen i al. §4 skal derfor 1/3 av arven gå til hver av arvelaterens barn. Det vil si at hvert av barna får 3 000 000 kr hver. Siden Petra da er død vil hennes arv på 3 000 000 kr gå til hennes barn igjen. Det vil si at hennes tre barn vil få 1/3 del hver som tilsvarer 1 000 000 kr.

Konklusjonen: Laura og Klara arver 3 000 000 kr hver og Petronella, Petrus og Peik arver 1 000 000 kr hver av Peders dødsbo på 9 000 000 kr, jf. al. § 4.

 

Spørsmål 5)

Det overordnede spørsmålet er om Kari har krav på arv etter Tom Bombadill.

Hovedregelen finner man i al. § 8 som tar for seg ektefeller arverett.

Det fremkommer av al. §8 at en ektefelle har rett på en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Toms sønn på den ene siden mener at samlivet var over, mens Kari på andre siden mener at hun hadde arveretten i behold.

Det rettslige grunnlag som svarer på dette fremkommer av al. §11 som omfatter opphør av arveretten ved separasjon eller skilsmisse. §11 foretar tydelig at dersom det er fremsatt stevning med krav og skilsmisse eller begjæret separasjon vil ektefellen ikke ha rett på arv dersom fylkesmannen eller retten har mottatt stevningen eller begjæringen før dødsfallet.

Det fremgår av faktum at Kari ønskt å skilles, og begge var enige i å avslutte samlivet. Det kommer også frem at de skriver under på seperasjonspapirene, og at Tom postlegger begjæringen om seperasjon til fylkesmannen i Storevik på Lillevik postkontor. Utfra faktum er det derfor klart at det er fremsatt en begjæring om seperasjon begge var enige i.

Man kan også se på arvelovsutvagets vurdering i NOU 2014:1 s. 39 hvor flertalet mente at arveretten burde bortfalle ved innsendelse av begjæring om separasjon eller stevning i skilsmissesak, hvor også Jussformidlingen slutter seg til forslaget. Flertalet mener her at det: «kan virke støtende om arveretten skal bestå i en sak hvor det har vært lang saksbehandlingstid hos retten eller fylkesmannen, men hvor den som senere dør har ønsket separasjon eller skilsmisse…»

Likevel må man ta utgangspunkt i ordlyden i § 11 hvor det fremkommer at fylkesmannen eller retten har må ha mottatt stevningen eller begjæringen før dødsfallet. Det fremgår av faktum at Tom døde samme dag. Det er derfor lite trolig at begjæringen ville nådd frem til retten eller fylkesmannen på samme dag.

Man bør derfor konkludere med at dette vilkåret ikke er oppfylt siden begjeringen ikke er mottatt av fylkesmannen eller retten.

Konklusjon: Kari har krav på arv etter Tom Bombadill, jf. al. § 8, jf. al. § 11.

 

Spørsmål 6)

Det overordnede spørsmålet er om pengegevinsten skal fordeles mellom dem og eventuelt hvordan.

Hovedregelen finner man i §58 som tar for seg likedeling ved separasjon eller skilsmisse.

Det rettslige grunnlag finner man i §60 hvor det fremkommer skjæringstidspunkt for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret.

Det fremgår av faktum at loddet ble kjøpt før skjæringstidspunktet i §60, men trekningen skjedde etter.

Problemstillingen i denne sammenheng blir om det er kjøpet av loddet eller trekningen som er avgjørende etter el. §60 første ledd.

Ordlyden tilsier at pengene må foreligge, og at det derfor ikke gjelder kjøp av lodd.

Det nærmeste man kommer en dom som omfatter trekning i denne sammenheng er Rt. 1978 s. 1327. Likevel tok dommen ikke stilling til den problemstillingen siden trekningen i alle tilfeller skjedd før samlivsbruddet. Det foreligger derfor ikke noe rettspraksis som svarer til denne problemstillingen.

For å videre vurdere dette kan man se hen til juridisk teori. Strandbakken 2018 s. 195 sier her at etter hans mening bør man det avgjørende være kjøpet av loddet. Dette fordi det er ervervet på et tidspunkt for mulighet for gevinst, og sammenliknet med hvordan man ellers behandler betingende fordringer, vil dette skape best konsistens i regelverket.

Motsetningsvis sier Lødrup/Sverdrup 2016. 243 at man bør legge trekningstidspunktet til grunn.

Her vil det være mest naturlig å ta Starndbakkens vurdering til følge, med tanke på at det kan virke som om kjøp av lodd er avgjørende både i Sverige og i Finland i følge Agell 2003 s. 297- 298.

Delkonklusjonen blir derfor at pengegevinsten dermed bør gå inn under delingsgrunnlaget.

Videre må man vurdere hvordan pengene da skal fordeles.

Hovedregelen i §58 tar om sagt for seg likedeling og dermed at ektefellenes samlede formue egentlig er gjenstand for likedeling.

Videre kan man se på unntaket i §59 tredje ledd som baserer seg på at man kan kreve enkelte deler av formuen skjevdelt dersom sterke grunner taler for det.

Her må sterke grunner vurderes.

Gevinster som falle kort tid forut for skjæringstidspunktet i §60, kan etter omstendigheten være grunnlag for skjevdeling etter el. §59 tredje ledd jf Standbakken 2018.

Utfra faktum fremkommer det at Stine brukte mye av partes verdier på bing, og at gevinstene bare gikk til nytt spill igjen. Dette kan derfor også tale for en sterk grunn til at Stian burde få holde gevinsten skjevdelt, fordi hun svekket deres verdier, samt at Stian ikke fikk noe utbytte av gevinsten.

Videre kan man ogå legge vekt på at han kjøpte loddet dagen før de skjæringstindspunktet, noe som tyder på at begge visste at de skulle skilles, og dette kan dermed også være et relevant argument i forhold til at han kan kreve det skjevdelt.

Utfra argumentene er det sterke grunner som taler for at Stian kan kreve Gevinsten skjevdelt.

Den endelige konklusjonen blir derfor at gevinsten ikke skal fordeles, og at alt går til Stian, jf, el. §59.