Praktikumsoppgave:
Peder Ås var 41 år gammel, utdannet dataingeniør, og i fast arbeid som avdelingsleder i et firma i Lilleby. Peder hadde hatt sertifikat og dermed førerett til å kjøre bil siden 1997. Sommeren 2016 hadde han utviklet helseplager av psykosomatisk karakter, blant annet smerter i mellomgulvet. Noen klar diagnose ble ikke stilt, men angstdempende medisiner ble forsøkt uten vesentlig effekt. Høsten 2016 hadde Peder derfor valgt å forsøke marihuana til medisinsk bruk. Han hadde dyrket plantene selv, for på den måten å ha kontroll på hva han inntok. Forholdet kom til politiets kunnskap ved at Tollvesenet den 29. november 2016 stoppet en forsendelse med 14 cannabisfrø adressert til Peder.
Tollvesenet anmeldte forholdet til politiet, som den 28. februar 2016 gjennomførte en ransaking hjemme hos Peder. Politiet oppdaget der en mindre marihuanaplantasje i kjelleren. Plantene ble tatt i beslag og senere analyser har bekreftet at det dreier seg om planter og frø av arten Cannabis sativa. Samme dag ble det tatt et avhør av Peder. Han erkjente i avhøret at han hadde innført, dyrket, brukt, og oppbevart marihuana: «Siktede forklarte at han hadde kjøpt inn utstyret på helt lovlig vis, høsten 2016, via åpne nettsider, Amazon, Ebay o.l. Med utstyret hadde han startet en liten plantasje. Siktede mente dette var helt vanlig og lovlig utstyr. Siktede forklarte at han bestilte frøene på grunn av at han har angst og synes at det fungerte bedre enn reseptbelagte medisiner. Siktede satte opp denne plantasjen for å lage sine egne, naturlige medisiner. Siktede fortalte at han røyket marihuana ca. 4-5 ganger i uken. Han røyket stort sett på kvelden og ikke mer enn en svak «joint».»
Den 24. april 2017 mottok Peder forhåndsvarsel om tilbakekall av førerett med hjemmel i vegtrafikkloven § 34 femte ledd. Vedtak om tilbakekall av førerett ble truffet den 21. juni 2017. Peder påklagde vedtaket 3. juli, og den 17. november 2017 traff Politidirektoratet slikt vedtak i klagesaken: «Klagen tas ikke til følge». Direktoratet opprettholdt tilbakekallet og begrunnet avslaget på klagen slik: «Vi mener at det ikke er avgjørende for edruelighetsvurderingen at klager kunne fremlegge rusfri prøve den 23.05.2017 og i etterkant av dette. Det foreligger fast forvaltningspraksis for at personer som har fått tilbakekalt føreretten grunnet misbruk av ulovlige rusmidler må fremlegge helseerklæring tilknyttet negative urinprøver tatt jevnlig i løpet av et års tid under kontroll av helsepersonell, jf. Håndhevingsinstruksen punkt 3.2.2.1.» Direktoratet hevdet at Peder ikke kunne gjenerverve føreretten før vilkårene for tilbakekall ikke lenger var til stede.
Håndhevingsinstruksen som direktoratet viste til, var del av et rundskriv som inneholdt håndhevingsinstruks i førerkortsaker m.v. I rundskrivets punkt 3.2.2.1 stod det: Når føreretten er tilbakekalt etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd grunnet manglende edruelighet, kan føreretten gjenerverves når de forhold som lå til grunn for tilbakekallet ikke lenger er til stede. Når føreretten er tilbakekalt grunnet rusmisbruk, kreves det for det første at rusmisbruket faktisk har opphørt, og for det andre at vedkommende har vært rusfri i en så lang periode at politiet med rimelig grad av sikkerhet kan legge til grunn at den positive utviklingen har stabilisert seg.
Det foreligger fast forvaltningspraksis for at personer som har fått tilbakekalt føreretten grunnet misbruk av ulovlige rusmidler må fremlegge helseerklæring tilknyttet negative urinprøver tatt jevnlig i løpet av et års tid under kontroll av helsepersonell. Har vedkommende hatt et relativt omfattende misbruk, bør slike prøver tas jevnlig i ett til to år før det kan påregnes samtykke til gjenerverv av føreretten. Det er politiet som i den enkelte sak tar stilling til hvor ofte (for eksempel hver tredje uke) og for hvor lenge slike kontrollerte urinprøver bør avlegges.
Peder Ås var dypt uenig i vedtaket i klagesaken, og tok ut stevning mot staten den 18. desember 2017, med krav om at vedtaket skulle kjennes. Tilbakekall av førerett er et alvorlig inngrep og Peder mente vedtaket var ugyldig fordi det manglet hjemmel i lov og dermed stred mot legalitetsprinsippet. Peder mente det ikke var lovhjemmel for å operere med et krav om ett års negative prøver før vedtakstidspunktet som et vilkår for å konstatere edruelighet. Det var ikke tilstrekkelig å vise til forvaltningspraksis eller en instruks, for et så inngripende vedtak. Peder anførte at Politidirektoratets vurdering, hvor det ble lagt absolutt vekt på en praksis om ett års dokumentert edruelighet, var for snever i forhold til den vesentlig bredere og mer konkrete vurderingen ordlyden i vegtrafikkloven § 34 femte ledd gav anvisning på. – Forvaltningspraksisen hadde da fått en vekt det ikke var rettskildemessig dekning for.
Peder hevdet at det ikke kunne være tvilsomt at han var «edruelig» i lovens forstand da vedtaket ble fattet i klagesaken. Han hadde kun brukt marihuana over en periode fra ca. november 2016 frem til ransaking den 28. februar 2017. Det forelå ingen bevis på rusbruk etter 28. februar 2017. Peder viste også til at han hadde dokumentert rene prøver siden mai 2017, og at vedtaket i klagesaken ble fattet i november 2017.
Staten la i sitt tilsvar av 11. januar 2018 ned påstand om frifinnelse. Staten og Peder var enige om at hvorvidt vilkårene for tilbakekall er til stede er et rent rettsanvendelsesskjønn som domstolen kan prøve fullt ut. Staten bestred heller ikke at Peder hadde sluttet å røyke marihuana etter anmeldelsen den 28. februar 2017 og at han hadde vært rusfri i de 8,5 månedene frem til klagevedtaket. Staten anførte at Peders bruk av marihuana høsten 2016 og frem til februar 2017 klart tilsa at han ikke var edruelig i denne perioden, og at hans bilbruk i perioden var av en slik karakter at vilkårene for tilbakekall var tilstede da forholdet ble oppdaget den 28. februar 2017. Sakens egentlige spørsmål, handlet om betydningen av etterfølgende rusfrihet mellom beslag og vedtakstidspunkt i klagesaken.
Staten hevdet at de 8,5 rusfrie månedene forut for klagevedtaket ikke var avgjørende da det måtte dokumenteres 12 måneders edruelighet før de hensyn som begrunner tilbakekall i første omgang ikke lenger gjør seg gjeldende med avgjørende vekt. Staten viste til regelen om at den som har fått føreretten tilbakekalt kan søke om gjenerverv når vedkommende kan dokumentere 12 måneders rusfrihet. Dette er en praksis staten har anvendt i mange år, og den er i tråd med lovens system og de hensyn bestemmelsen hviler på. Regelen er forankret i Politidirektoratets Håndhevingsinstruks punkt 3.2.2.1. (Gjengitt over.) Hensynet til en ensartet praksis og sammenheng i regelverket tilsa da med styrke at løsningen må være den samme også i de situasjoner hvor det ble klaget på et tilbakekall. Dermed mente staten at det på vedtakstidspunktet forelå manglende edruelighet i lovens forstand.
Spørsmål: Var vedtaket av 17. november 2017 ugyldig?
Teorioppgave:
Forvaltningsrettslige forholdsmessighetsvurderinger og domstolenes kontroll med slike vurderinger.