Peder Ås studerer økonomi i Kristiansand. Han har nylig flyttet inn i en leilighet som han kjøpte sammen med Marte Kirkerud og Ole Vold. Marte og Ole studerer også økonomi. Peder leste i lokalavisen om selskapet Event AS som tilbyr arrangementer for firmaer, vennegjenger, foreninger osv. Selskapet Event AS har kontor i Kristiansand. Peder tenkte det kunne være interessant å ta med seg Marte og Ole på teambuilding, slik at de ble bedre kjent.

Peder kontaktet Ulla Grå som er daglig leder i Event AS. De avtalte et møte neste dag. I møtet presenterte Ulla ulike turalternativ. Hun sa at mange foretrakk raftingtur i elvestryk ca. 20 mil fra Kristiansand. Peder fikk med seg en mengde reklamemateriell som beskrev de ulike arrangementene, prisliste, avtaleformular med standardvilkår m.m.

Han presenterte materialet for Marte og Ole som ble begeistret for ideen om teambuilding. Alle var enige om at de enten måtte velge rafting eller fallskjermhopping. Begge disse arrangementene var dagsarrangementer og relativt billige. Det passet bra både med tanke på økonomi og at de ikke kastet bort for mye tid. Marte og Ole sa at Peder kunne forhandle med Ulla og ta stilling til hvilket turalternativ som var best. De presiserte at turen totalt sett, for alle tre, ikke måtte koste mer enn kr. 12.000,-.

I nytt møte med Ulla sa Peder at han og medstudentene primært ønsket å dra på raftingtur, men at de ikke kunne betale med enn totalt kr. 12.000,-. Raftingturen var priset til kr. 15.000,-. Ulla sa at hun kunne redusere prisen til kr. 12.500,-. Peder var fornøyd med det. Ulla og Peder undertegnet på avtaleformularet som Event AS benyttet. I avtalen var det henvisning til vedlagt brosjyre for rafting og vedlagte standardvilkår. Det ble påført på avtalen at Peder undertegnet som fullmektig for Ole og Marte.

To dager senere presenterte Peder avtalen for Ole og Marte. De ble meget overrasket og sa at Peder naturligvis ikke hadde fullmakt til å inngå noen avtale på deres vegne. Videre anførte de at avtalen uansett ikke var bindende for dem

Spørsmål 1 Er Marte og Ole rettslig bundet av avtalen som Peder inngikk med Event AS?

Forutsett i det følgende at avtalen var bindende.

Da studentene noen dager senere kom frem til elvestrykene var det ingen raftinginstruktør til stede og turen kunne ikke gjennomføres. Det viste seg at instruktøren kvelden før hadde sett over flåten som skulle benyttes. Han hadde oppdaget slitasjeskader som var så betydelige at det var uforsvarlig å bruke flåten. Han nektet følgelig å gjennomføre turen. Det lyktes ikke Event AS å få tak i ny flåte.

Studentene måtte dra hjem. Vel hjemme henvendte de seg til Ulla og krevde at Event AS dekket studentenes reiseutgifter. Ulla svarte at studentene ikke hadde krav på å få dekket utgiftene. Hun sa at Event AS i utgangspunktet ville vært erstatningsansvarlig for å dekke tapet, men at selskapet klart hadde fraskrevet seg slikt ansvar. Hun viste til en bestemmelse i standardvilkårene hvor det sto følgende:

Uforutsette hendelser

 Ingen av partene har krav mot den annen dersom arrangementet ikke kan gjennomføres.

Studentene opplyste at de hadde lest standardvilkårene før avtalen ble inngått, men mente at standardvilkåret ikke kunne tolkes slik Ulla hevdet.

Spørsmål 2 Har studentene krav på å få dekket reiseutgiftene?

Det ble et meget anstrengt forhold mellom de tre studentene. Marte og Ole mente at det var Peder som hadde brakt dem opp i problemer. De meddelte Peder at de ønsket at han solgte sin andel av leiligheten eller eventuelt leide ut til andre som Marte og Ole kunne dele leiligheten med. Peder sa at dersom han skulle flytte ut, måtte han ha sikkerhet for at han ikke risikerte å sitte med ansvar for å betale for to boliger. Peder sa at han anså det som uproblematisk å finne ny bolig, men at han ønsket å sikre seg mot å bli boende på gaten.

Marte og Ole sendte følgende e-post til Peder:

Vi vil ikke bo med deg lenger! Vi kan bistå med å finne kjøper til din andel av leiligheten, eller en som er interessert i å leie av deg. Du flytter ut så snart du har funnet kjøper eller leietaker.

Peder sendte følgende sms til Marte og Ole:

Takk for lite hyggelig e-post, men slik det er blitt får jeg bare akseptere deres standpunkt. Vær sikker på at jeg ikke ønsker å bo her lenger enn nødvendig.

En måned senere fikk Peder et bud på kr. 200.000, på hans andel av leiligheten-. Dette var identisk med prisantydningen, men Peder mente at han kunne oppnå høyere pris. Peder hadde ikke funnet seg noe nytt sted å bo.

Marte og Ole mente at Peder nå var forpliktet til å flytte ut. Peder bestred dette. Han hevdet at det ikke var inngått noen rettslig bindende avtale om utflytting.

Spørsmål 3 Er det inngått rettslig bindende avtale om at Peder Ås er forpliktet til å flytte ut av leiligheten?

Spørsmål 1: Er Marte og Ole rettslig bundet av avtalen som Peder inngikk med Event AS?

Er Marte og Ole rettslig bundet av avtalen som PEder inngikk med Event AS? Utgangspunktet er at det må foreligge særskilt rettgrunnlag for å binde en tredjemann.

Ole og Marte anfører at de ikke har gitt Peder fullmakt til å inngå noen avtale på deres vegne. Om Peder har fått en fullmakt beror på ulovfestet rett. Høyesterett har oppstilt formulering at fullmektigen har fått en fullmakt når han har fått en berettiget forventning om at han kan binde på vegne av tredjemann. Vurderingstemaet vil bero på helhetsvurdering av hva som har passert mellom partene.

Spørsmålet blir så om Peder har fått en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt fra Ole og Marte. Utgangspunktet er den naturlig språklige forståelsen avordlyden av utsagnene. Disse utsagnene må være tilstrekkelig konsise og ha avklart klart hva fullmakten innebærer, for at Peder skal få en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt.

I den foreliggende sak sa Marte og Ole til Peder at han kunne forhandle med Ulla og ta stilling til hvilket turalternativ som var best. Av dette står det ikke eksplisitt at han har fått en fullmakt eller lignende. Det taler i utgangspunktet for at Peder ikke har fått en berettiget forventning om at han fått en fullmakt. Det fremgår også av ordlyden at Peder kunne forhandle med Ulla, og det isolert sett kan tyde på at Peder ikke kan binde dem fordi de ville ha en bedre pris for dette. Det kan reise tolkningstvil om «ta stilling til» er å anse som han kan handle på vegne av Marte og Ole. Utsagnet «ta stilling til» kan være konsist nok fordi alle tre var enige om at turalternativene var raftig eller fallskjerm hopping. Det kan tilsi at Peder har fått vite hvilke realytelse han kan velge mellom. Det kan trekke i retning av at » ta stilling til hvilket turalternativ som var best» tyder på at Peder har fått en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt fordi det er tilstrekkelig klarhet i realytelsen han eventuelt har fullmakt til.

Det fremgår også av utsagnet at turen ikke skal koste mer enn 12 000kr. At det blir presisert en pris, kan tyde på at punktet rundt pris han skal gi er klarhet rundt. Dette taler også i retning av at Peder har fått en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt.

I dette tilfelle er det heller ikke tale om veldig store verdier. Det er ikke uvanlig å gi muntlig fullmakter når det tale om beskjedne verdier. Det tilsier at Peder har fått en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt, selv om utsagnene ble gjort muntlig.

Etter en samlet helhetsvurdering har Peder fått en berettiget forventning om at han har fått en fullmakt. Dette er fordi det er klarhet rundt realytelse og pris, noe som tilsvarer at » ta stilling til» blir å anse som konsist nok.

Det foreligger en fullmakt.

Spørsmålet videre er om fullmakten kan binde Ole og Marte.

For at tredjemann skal bli bundet, må det foreligge et særskilt rettsgrunnlag. § 10 første ledd er å anse som et slikt særskilt rettsgrunnlag. Det fremgår av avtaleloven av 1918 § 10 første ledd at hvis fulllmektigen foretar en rettshandel i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmakts grense, blir fullmaktgiveren bundet av fullmektigen.

Det er klart at Peder har handlet i fullmaktsgiverens navn.

For å avklare om Peder har vært innenfor fullmaktens grense, må man først ta stilling til om hva slags fullmakt det er tale om.

Spørsmålet blir så om hva slags fullmakt Peder har fått.

Det reises et skille mellom selvstendige og uselvstendige fullmakter. En selvstendig fullmakt er en fullmakt der tredjemann har fått selvstendige ord fra fullmaktgiveren. En uselvstendig fullmakt er en fullmakt der det ikke har kommet selvstendige ord. I den foreliggende sak har tredjemann Ulla ikke fått noen selvstendige ord fra Marte. Ved at fullmakten ble gitt muntlig, er det heller ikke noe som er ment å vises fram for fullmaktgiveren. Fullmakten er dermed å anse som uselvstendig fullmakt. En type uselvstendig fullmakt er oppdragsfullmakt etter avtl § 18. i avtl § 18 fremgår det at fullmakten kun er meddelt intern mellom fullmektigen og fullmakten. I den foreliggende sak er det kun meddelt en fullmakt mellom fullmektigen og fullmakten, Det foreligger dermed en oppdragsfullmakt.

Spørsmålet videre er om Peder handlet innenfor fullmaktens grense. I den foreliggende sak fremgikk det av fullmakten at turen ikke skulle koste mer enn kr 12 000kr. Når utsagnet rundt pris fremgikk så presist som det gjorde, tyder dette på at 12 000kr er maksprisen de ønsker å gi. Peder inngikk en avtale der prisen var redusert fra kr 15 000 til kr 12 500. Det tilsier at han ikke var innenfor fullmaktens grense, fordi maksprisen var 12 000kr. Ved at det er tale om en oppdragsfullmakt, er det ingen skille mellom fullmaktens grense og en instruks etter § 11.Når Peder har brutt med fullmaktens grense, har han også brutt instruksen.

Det fremgår av § 11 annet ledd at hvis fullmakten er oppdragsfullmakt etter § 18, vil fullmaktgiver være ubundet hvis fullmektigen har brutt instruksen, selvom tredjemann var eventuelt i god tro. Dette er fordi hensynet til å beskytte tredjepart på grunnlag av forutberegnelighet, er mindre viktig når tredjemann kun har fått informasjon fra fullmektigen. Det tilsier at uansett om Ulla er i god tro eller ikke, er Marte og Ole ikke rettslig bundet siden fullmaktens grense er brutt.

Konklusjon: Marte og Ole er ikke rettslig bundet av avtalen som Peder inngikk med Event AS

Spørsmål 2: Har studentene krav på å få dekket reiseutgiftene?

Har Studentene krav på å få dekket reiseutgiftene?

Svaret på dette spørsmålet, vil bero på tolkning av avtalen. Vurderingsmomentene for avtaletolking er utviklet ggjennom rettspraksis i samspill med juridisk teori. Det fremgår av Kierulf-dommen at Hovedformålet med avtaletolking er å finne ut av hva partene har ment. Vurderingen vil bero på ordlyden av avtalen, samt de momentene som kaste lys på tolking av denne ordlyden.

Ettersom partene ikke har en felles forståelse rundt ansvarsfraskrivelsen i avtalen, vil avtalen tolkes objektivt. Det som menes med objektiv tolking er at man tolker etter en naturlig språklig forståelse.

Ordlyden er vil i utgangspunktet ha stor vekt. Dette er er begrunnet med forutberegnelighet hensynet og det partene i utgangspunktet var enige om.

Ordlyden i denne avtalen er at ingen av partene har krav mot den annen dersom arrangementet ikke kan gjennomføres. Krav mot den annen kan tolkes som at også gjelder krav om erstatning. Arrangemanget ble ikke gjennomført, og det taler i utgangspunktet for at studentene ikke har krav på erstatning.

På en annen side må dette ses i sammenheng med ordlyden ovenfor som tilsier at det må foreligge uforutsette hendelser. I den foreliggende sak kunne ikke arrangemanget gjennomføres på grunn av slitasjeskader på flåten og Event As lyktes ikke med å få en ny flåte i tide.

Spørsmålet blir så om slitasjeskader er å anse uforutsette hendelser Ordlyden av uforutsette hendelser er at det oppstår hendelser som er upåregnelig. I arrangemanger som rafting kan man nok regne med at det kan forekomme hendelser som man ikke kan regne med oppstår. I den foreliggende sak er det imidlertid tale om slitasjesakder som var så betydelig at det var uforsvalig å bruke flåten. En slitasjeskade er som oftest skjer over lengre tid på grunn av man bruker en gjenstand. Dette kan neppe anse som uforutsette hendelser. En slitasjeskade er noe man kan regne med i rafting over tid. Dette trakker i retning av at slitasjeskade ikke er å anse som uforutsette hendelser.

Det er også slik at Event AS er å anse som den sterke part. Dette er fordi de er å anse som den profesjonelle part som utarbeidet standardvilkårene. Studentene er å anse som forbrukere og mindre ressursterk enn Event AS. Det er viktig kontraktsrettslig prinsipp at man skal beskytte den svake part i kontraktsforhold.

Det fremgår av avtl § 37 at hvis det er tale om et vilkår som ikke er inviduelt forhandlet , og partene er en forbruker og næringsdrivende, skal det avtalevilkåret det reises tvil om tolkingen rundt, tolkes til fordel for forbrukeren. I den foreliggende sak er vilkåret en del av standardavtale der partene ikke hadde indivudelt forhandlet rundt. Som sagt er også studentene forbrukere. Dette trekker i retning av at man skal tolke ansvarsfraskrivelse til fordel for studentene, slik at slitasjeskadene ikke er å anse uforutsette hendelser.

Den ulovfestede uklarhetsregelen kan også ha relevans her. Det fremgår av den ulovfestede uklarhetsregelen av at hvis det forekommer tolkningstvil, er den som har utarbeidet avtalen som bærer riskoen for denne uklarheten. I den foreliggende sak er det Event AS som utarbeidet avtalen. Det kan trekke i retning av at de må bære risikoen, og dermed utbetale reiseutgiftene for studentene. Gjeldsforsikringsdommen kan være illusterende her. Dommen handlet om at en forbruker hadde inngått en forsikringsavtale der han ble forsikret hvis han var medisinsk invalid. Forbrukeren ble 50% ufør, og spørsmålet var om denne uførheten var å anse som medisinsk invalid. Høyesterett la her vekt på at forsikringsselskapet bærte riskoen for å ikke avklare hva som lå i medisinsk invalid, og dermed ble 50% ufør anse som å bli dekket av ordlyden medisnsk invalid. Denne har da overføringsverdi til vår sak. Det er tale om en profesjonell part og en forbruker. I den foreliggende sak var det imidlertid uklarhet rundt ansvarsfraskrivelse. Event AS skulle formulert seg klarere i forhold til hva som var å anse som uforutsette hendelser. Dette trekker i retning av at Event AS bærer riskoen ved denne uklarheten.

Etter en helhetsvurdering gjelder ikke ansvarsfraskrivelsen i dette tilfelle. Dette er fordi slitasjeskadene ikke er upåregnelige, tvilen skal tolkes til fordel for forbrukeren og uklarhetsregelen tilsier at Event AS bærer riskoen for denne uklarheten.

Konklusjon: Studentene har krav på å få dekket reiseutgiftene.

Spørsmål 3: Er det inngått rettslig bindende avtale om at Peder Ås er forpliktet til å flytte ut av leiligheten?

Er det inngått rettslig bindende avtale om at PEder Ås er forpliktet til å flytte ut av leiligheten.

Ettersom avtaleloven ikke regulerer grensen mellom bundethet og ubundet rundt tilbud og aksept, vil vurderingen om det foreligger bindende tilbud og aksept bero på ulovfestet rett. Det har gjennom omfattende rettspraksis oppstilt formuleringen om at det foreligger en bindende avtale hvis den ene part har fått en berettiget forventning om at den andre parten har ment å binde seg. Dette vil bero på en helhetsvurdering av hva som har passert mellom partene.

Det er klart at Peder har fått en berettig forventning om at Marte og Ole har ment å binde seg ved sitt tilbud.

Spørsmålet blir om Marte og Ole har fått en berettiget forventning om at Peder har ment å binde seg ved aksepten.

Utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av partenes utsagn. Dette vil vurderes i sammheng om utsagnet er konsist og om det er tilstrekkelig enighet og klarhet rundt vesentlige punkter.

Det første spørsmålt er om aksepten er tilstrekkelig konsist til å virke som at Peder har ment å binde seg. Det fremgår av Harkestad-dommen at utsagnet må være tilstrekkelig konsist for å binde. Dommen handlet om familiemedlemmer som skulle selge bolig, der det var lite konise uttrykk i brevet som for eksempel jeg ønsker. Høyesterett la vekt på at det ikke var konsist nok, og var i stedet for å anse som et forhandlingsutspill.

Ordlyden av eposten fra Marte og Ole tilsier at de ønsket å hjelpe han med å finne en kjøper eller leietaker, og at Peder flyttet ut ut når Peder har funnet kjøper eller leietaker. Peder har uttrykt på sms at han aksepter standpunktet deres. De taler i utgangspunktet for at det er konsist nok. Han uttrykker også at han sikker på at han ikke ønsker å bo her lenger enn nødvendig. Dette kan neppe ses på som en forhandlingsutspill. Aksepterer standpunktet kan dermed anses for å være et utsagn som er konsist nok.

Situasjonen rundt avtaleinngåelsen er av den karakter at dette skjedde uformelt og partene var irritert på hverandre. Det fremgår av smsen fra Peder at det var en lite hyggelig epost fra Marte og Ole. Hansendommen ga uttrykk for at en vag ordlyd som » we shall take Hansen to his goal» var for vag til at banken skulle bli bundet av utsagnet. I den foreliggende er det tale store verdier som 200 000kr for en student, kan tyde at det stilles høyere krav til hvor konsist utsagnet må være. Likevel så bruker Peder ordet akseptere deres standpunkt, og han underbygger dette med å si at han er enig i at han må flytte ut når nødvendighetene er på plass. Dette kan dermed legges til grunn at det likevel er konsist nok, selv om eposten ble gitt på en uformell måte og vederlagets størrelse.

Spørsmålet videre er om partene har avklart vesentlig punkter. I Hotelldommen var saksforholdet at en selger ble bundet av salg av et hotell. I dommen la høyesterett vekt på at partene var enige i vesentlige punkter som realytelse, betalingstid, pris og overtakelsetidspunkt. Den har overføringsverdi til vårt tilfelle, selv om alle disse punktene ikke er vesentlige for Peder, Marte og Ole. I den foreliggende sak er det vesentlig enighet om realytelsen. Peders andel skal selges eller leies ut.

Spørsmålet blir da om partene er enige om det vesentlige punktet rundt når Peder skal flytte ut. Ordlyden tilsier at Peder flytter ut når han har funnet kjøper eller leietaker. Den s Det kan tilsi at han må ha funnet en kjøper eller leie til som betaler etter takstpris. Men det er fremdeles ikke helt klar om hvilken pris han må selge dette for. Peder fikk et bud til prisadtydning, men ville ha en høyere pris. Det tilsier at han har funnet en kjøper, men han har ikke solgt til denne. I ordlyden fremgår intet om at må selge til eventuelle kjøpere eller leietakere etter en fastsatt pris. Det taler i retning av at det ikke er avklart om at faktisk måtte flytte ut da budgiveren ga et bud på 200 000kr etter prisantyidning

Det er også slik at Peder sa før aksepten sin at han det ikke var uproblematisk å finne ny bolig, men at han ønsket å sikre seg mot å bli boende på gaten. Dette er synpart for Marte og Ole. Her sier Peder litt motstridende ting. Han mener først at det vil være uproblematisk å finne et sted å bo, men også at han trenger et stod bo uansett før han vil flytte ut. Det ble tydeligvis problematisk for Peder å finne bolig, noe som tilsvarer at det vesentlig for han at det er avklart at han har et annet sted å bo, før han skal flytte ut. Dette underbygger også utsagnet til Peder der han sa at «jeg ikke ønsker å bo her lenger enn nødvendig». Det vil da være nødvendig for Peder å bo der, ved at han ikke har noe sted å flytte. Det vil derfor legges til grunn av at det partene ikke har avklart om Peder må flytte ut hvis han ikke har funnet seg et annet sted å bo. Det er dermed ikke avklart vesentlig punkter.

Dette tilsier at at selv om aksepten kan ses på som et bindende utsagn i seg selv, vil det likevel ikke foreligge en bindende avtale før partene er enige om vesentlige punkter. Marte og Ole har dermed ikke fått en berettiget forventning omat Peder har ment å binde seg ved aksepten.

Konklusjon: Det er ikke inngått rettslig bindende avtale om at PEder Ås er forpliktet til å flytte ut av leiligheten.