Toppen sameie er et boligsameie i Storevik med i alt 157 seksjoner. Vaktmestertjenestene var frem til våren 2020 satt ut til selskapet Rent & Pent AS som ekstern tjenesteleverandør. I tillegg hadde Toppen sameie en avtale med beboer Hans Tastad om å utføre vaktmestertjenester etter tilkalling ved behov. Hans Tastad hadde hatt ulik tilknytning til Toppen sameie som vaktmester fra 2011, men har opplyst at han var uføretrygdet på grunn av helseproblemer og ikke kunne være vaktmester i fulltidsstilling.
Toppen sameie var ikke fornøyd med de vaktmestertjenestene Rent & Pent AS leverte og utlyste vinteren 2020 en heltids vaktmesterstilling. Det innkom mange søknader, og styret i Toppen sameie fordelte oppgavene slik at to av styremedlemmene gjennomgikk og sorterte søknadene mens daværende styreleder, Marte Kirkerud, gjennomførte intervjuer og sjekket referanser.
Peder Ås var 21. november 2019 blitt sagt opp fra sin stilling som vaktmester i Kroken borettslag i Lillevik hvor han hadde vært ansatt i 17 år. Det ble inngått fratredelsesavtale 14. desember 2019, men Peder saksøkte deretter borettslaget. Den tvisten ble forlikt 9. mars 2020 og Peder fikk da erstatning for ikke-økonomisk skade «grunnet psykisk helseskade».
Peder søkte vaktmesterstillingen i Toppen sameie og ble innkalt til intervju to ganger. Etter førstegangsintervjuet ble han vurdert som den beste søkeren. Styreleder Marte Kirkerud sjekket så Peders referanser. Hun var i den forbindelse også i kontakt med styrelederen i Kroken borettslag og ble informert om tvisten. Før Peder ble tilbudt stillingen hadde Marte Kirkerud en ny samtale med ham hvor også tvisten med Kroken borettslag var et tema. Arbeidsavtale ble underskrevet 20. mars 2020 og Peder tiltrådte stillingen 1. mai 2020.
Etter arbeidsavtalen var arbeidstiden beskrevet slik:
«Den alminnelige arbeidstiden skal legges i tiden 06.00-18.00. Normaltid er 07.00-15.00. Samlet arbeidstid pr uke er 37,5 timer. 30 min spisepause er utenom arbeidstiden.»
Stillingen var beskrevet som «vaktmester med de oppgaver som tradisjonelt følger med stillingen gitt sameiets omfang, bygninger og utearealer». I tillegg ble det etter tiltredelse utarbeidet en omfattende arbeidsinstruks. Partene er enige om at det var et vedlikeholdsetterslep etter Rent og Pent AS som måtte tas igjen, i tillegg til det ordinære løpende vaktmesterarbeidet.
Det fremgår av arbeidsavtalen at Peder skulle rapportere til styret ved styrets leder eller den som styret har utpekt som vaktmesteransvarlig. Tidligere hadde nestleder i styret, Ulla Grå, som også er Hans Tastads samboer, vært vaktmesteransvarlig, men dette ble avviklet i styremøte 20. april 2020 bl.a. av habilitetshensyn. Da Peder tiltrådte var det ingen utpekt vaktmesteransvarlig.
Det ble avtalt seks måneders prøvetid. Prøvetiden utløp 1. november 2020.
Marte Kirkerud ble mot eget ønske, kastet som styreleder på årsmøte i sameiet 18. juni 2020. Lars Holm ble da valgt som ny styreleder.
Peder startet sommerferie 17. juli 2020 og var tilbake først 17. august 2020. Det er uomtvistet at det ikke var uttrykt noen misnøye med Peder som vaktmester før han begynte sin sommerferie. Av sommerbrev fra Lars Holm til beboerne fremgår bl.a.:
Dere har forhåpentligvis notert at det er gjort mye flott arbeid fra vaktmester – med bistand – rundt fellesarealene. Toppen sameie har en god og trivelig vaktmester. Ros vaktmesteren og den eller de han får med seg i arbeidet! Styret har fått et såkalt «årshjul» fra vaktmesteren, det vil si gjøremål ut året – og de er mange.
I sommerferien var Hans Tastad engasjert som vikar. Hans Tastad arbeidet i den perioden tilnærmet full tid.
På styremøte 18. september 2020 ble vaktmestertjenestene behandlet under posten «eventuelt». Det fremgår av referatet at:
Vaktmestertjenestene er for dårlige. Vår vaktmester har stadig større vansker med å få utført arbeidene i det omfang som er forutsatt. Prestasjonskurven har vært kraftig dalene etter sommerferien.
I tillegg er det mangler ved selve utførelsen av tjenestene. Det er videre registrert fravær som bare delvis er klarert på forhånd. Det har også vist seg å være vanskelig å ha en konstruktiv samtale med ham om konkrete forhold som er tatt opp med ham. Hans prøvetid utløper 1.11.2020, og styreleder vil innlede en dialog med ham med sikte på å avslutte arbeidsforholdet. Styreleder vil holde styret løpende orientert om denne prosessen fram til endelig styrevedtak om saken. Samtidig må det lages en kortsiktig beredskapsplan for det tilfellet at vaktmester fratrer før oppsigelsestiden utløper.
Som følge av etterslep som har oppstått på grunn av svikt hos vaktmester, har styret måtte engasjere ekstrahjelp for å komme mest mulig ájour med vedlikeholdet utendørs.
Styremøtereferatet ble ikke formidlet til Peder, og det var heller ingen dialog «med sikte på å avslutte arbeidsforholdet» før medarbeidersamtalen 13. oktober 2020.
Peder falt og skadet foten 12. oktober 2020 og ble 100 % sykmeldt 13. oktober 2020. Han forble sykmeldt sammenhengende i ett år.
- oktober 2020 ble det gjennomført en medarbeidersamtale mellom Lars Holm og Peder Ås. Av referatet som Lars har skrevet, fremgår at det var to grunner til at møtet ble holdt. For det første at Peder hadde bedt om et slikt møte og for det andre «var det riktig og nødvendig å gi ham en evaluering av kvaliteten på hans arbeidsutførelse før utløpet av prøvetiden …». Lars fortalte at styret hadde innvendinger mot Peders arbeidsutførelse. Det var ifølge Lars, mangler ved prioritering av de ulike arbeidsoppgavene. Dette førte til etterslep på områder som skulle blitt prioritert fremfor andre oppgaver. Ett eksempel er en sterk konsentrasjon omkring søppelrydding. Etter arbeidsinstruksen skulle det brukes fire timer hver mandag og fredag, og ikke daglig arbeid slik det hadde vært. Etterslepet som hadde oppstått, hadde måttet bli kompensert ved bruk av tilkallingsinnsats fra Hans Tastad.
Det var også klare mangler ved utførelsen av ulike arbeidsoppgaver. Blant annet var det svak fremdrift og mangler ved maling av et gjerde. Ifølge Lars hadde Peder malt på løst underlag og det ble brukt feil farge på malingen. Derfor ble arbeidet etter hvert tatt fra Peder Ås og overlatt til Hans Tastad som utførte arbeidet raskt og godt. Peder gjorde gjeldende at han ikke hadde brukt feil farge, men hadde fulgt instruksen han hadde fått om dette. Videre hevdet Lars at fjerning av løv i og annet rusk i takrenner var mangelfullt utført. Lars anbefalte metode og bruk av utstyr for dette arbeidet. Peder mente at Lars hadde foreslått å bruke høy stige og høyttrykkspyler, noe som kunne føre til farlige situasjoner. Lars gjorde det klart at Peders reaksjon ikke var heldig når man skal finne riktig løsning for å utføre en jobb som vaktmester, og at løsningen på problemet ikke var vanskeligere enn å se hvordan andre vaktmester har klart denne jobben.
Lars Holm fremholdt videre at det var kommet meldinger fra to beboere som klagde på utførelsen av vaktmestertjenestene. Peder svarte at dette er to beboere som pleier å klage på det meste og de har også klaget på både styreleder og styret.
Videre ble Peder kritisert for å ha baktalt to medlemmer av styret, styret og tilkallingsvikaren, og dette ble ansett som et alvorlig lojalitets- og tillitsbrudd overfor styret.
Peder på sin side gav uttrykk for at arbeidsmiljøet var blitt dårligere etter at han kom tilbake fra sommerferie, at han fikk negative kommentarer fra Hans Tastad, og at han flere ganger hadde forsøkt å få til et møte med Lars Holm.
- oktober 2020 ble Peder innkalt til drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1. Møtet var berammet til kl. 17 dagen etter og skulle holdes pr. telefon. Peder ba i e-post om ettermiddagen 28. oktober om at møtet ble utsatt da han hadde behov for å ha med advokat og trengte noe tid til å koordinere det med henne. Lars Holm avviste å utsette møtet i e-post samme kveld.
Drøftelsesmøtet ble holdt 29. oktober 2020 kl. 17 på telefon. Det er skrevet referat fra møtet, men dette ble først sendt Peder Ås med e-post 8. november 2020.
I telefonstyremøte om morgenen fredag 30. oktober 2020 besluttet styret å si opp Peder.
Oppsigelsesbrevet ble underskrevet av Lars Holm som styreleder og Ulla Grå som nestleder. Av oppsigelsesbrevet fremgår bl.a.:
Du sies med dette opp fra din stilling som vaktmester i Toppen sameie. Etter arbeidsavtalen har du 1 måneds oppsigelsestid slik at fratredelse skjer 1. desember 2020. Etter nesten fullført prøvetid har vi kommet til at du mangler en tilfredsstillende tilpasning til arbeidet, tilstrekkelig faglig dyktighet eller pålitelighet. Dersom du ønsker en nærmere begrunnelse for oppsigelsen har du rett til å be om det.
Lars Holm forsøkte å overlevere oppsigelsen personlig til Peder 30. oktober 2020 litt før kl. 10, men Peder åpnet ikke da han ringte på. Lars Holm tok med seg oppsigelsen og kontaktet Ole Vold, som bor i sameiet, men ikke sitter i styret, for å få han til å forsøke å få overlevert oppsigelsesbrevet. Ole Vold ringte også på uten at noen åpnet. Deretter gikk han og Lars Holm sammen tilbake til Peder. De ringte på igjen. Da ingen åpnet, ble oppsigelsesbrevet lagt i postkassen. De tok bilde av dette. Bildet ble tatt kl. 14.55.
Lars Holm sendte etterpå en e-post til Peder hvor oppsigelsesbrevet var vedlagt, og hvor det også var opplyst at brevet var lagt i postkassen. Det ble også sendt en SMS om dette.
Ifølge Peder var han hjemme om morgenen fredag 30. oktober 2020, men hørte ikke at noen som ringte på. Han dro fra leiligheten ca. kl. 13 for å besøke sin mor som var på sykehjem i Lillevik. Han mottok SMSen, men leste den først sent på kvelden 30. oktober 2020. Han hadde ikke tilgang til e-post mens han besøkte moren og kunne derfor ikke lese selve oppsigelsen før han kom hjem 2. november 2020.
Er oppsigelsen gyldig?
Det overordnede spørsmålet er om oppsigelsen er gyldig.
Det rettslige grunnlaget følger av arbeidsmiljøloven (heretter aml.) kapittel 15 som gjelder opphør av arbeidsforhold.
Etter den alminnelige regelen i aml. § 15-7 (1) kan ikke arbeidstaker “sies opp” med mindre det er “saklig begrunnet i … arbeidstakers forhold”. Når det gjelder oppsigelse som er innen utløpet av avtalt prøvetid, gjelder en særregel i aml. § 15-6.
Det følger av aml. § 15-6 (3) at reglene i paragrafen bare gjelder “dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvedtiden”.
En naturlig språklig forståelse av “blir gitt” tilsier at brevet skal overlevers og mottaker bør være klar over at det er overlevert.
Det første spørsmålet blir om oppsigelsen er gitt innen utløpet av Peders prøvetid.
Det følger av bestemmelsen i aml. § 15-6 (2) at oppsigelsesvernet i nevnte paragraf ikke “innskrenker arbeidsgivers rett til å si opp arbeidstaker etter § 15- 7”. Formkravene for oppsigelse gjelder således.
Det følger av aml. § 15-4 (2) at “oppsigelse fra arbeidsgivers side” skal leveres til “arbeidstaker personlig” eller “sendes i …. brev til arbeidstakers … adresse”.
Ordlyden i “eller” tilsier at det foreligger to valgmuligheter. Andre former for kommunisering av oppsigelsesbrevet, vil være lovstridig. SMS og e-post vil følgelig ikke føre til at oppsigelsesbrevet er overlevert.
Oppsigelsestiden løper ut den 1. november 2020. Lars Holm forsøkte å levere oppsigelsne personlig til Peder den 30 oktober klokken 10. Lars forsøkte igjen å levere oppsigelsesbrevet. Ettersom at Peder ikke åpnet ble oppsigelsesbrevet lagt i postkassen hans klokken 14.55 samme dag.
Vilkåret i “sendes i … brev til arbeidstakers … adresse” er dermed oppfylt.
Videre anses oppsigelsen “for å ha funnet sted” “når den er kommet frem til arbeidstaker”, jf. aml. § 15-4 (2) annet punktum.
En natulig språklig forståelse av “kommet frem til arbeidstaker” tilsier at arbeidstaker skal ha fått det i sin hånd, og orientert seg om det som er gitt ham.
Det er klart at brevet ble levert i Peders postkasse før utgangen av normal arbeidstid den 30 oktober 2020. Peder var ikke hjemme da Lars prøvde å levere oppsigelsesbrevet, og fikk ikke tilgang på det før 2. november 2020. Lars holm har forsøkt å informere Peder om brevet, og gjentatte ganger forsøkt å levere det personlig. Når brevet til slutt legges i postkassen er det nærliggende å komme til at “oppsigelsen har funnet sted”, jf.aml. § 15-4 (2) annet punktum.
Oppsigelsen er gitt under “utløpet av den avtalte prøveperioden”, jf. aml. § 15-6 (3), altså gitt før Peders prøvetid opphører.
Reglene i aml. § 15-6 kommer følgelig til anvendelse.
Styret har i oppsigelsesbrevet anført at at Peder mangler en tilfredstillende tilpasning til arbeidet, tilstrekkelig faglig dyktighet eller pålitelig.
Det følger av aml. § 15-6 første ledd at dersom en “arbeidstaker som er skriftlig ansatt på bestemt prøvetid” blir oppsagt, “må oppsigelsen være begrunnet i” “arbeidstakers tilpasning til arbeidet”, “faglige dyktighet” eller “pålitelighet.
Peder er å regne som “arbeidstaker”, jf. aml. § 15-6 (1), jf. aml. § 1-8.
Det er også på det rene at vilkåret om “skriftlig ansatt” er oppfylt, da det fremgår av faktum at arbeidsavtalene ble underskrevet den 20. mars 2020.
Det kommer tilleggsvis også klart frem av avtalen at Peder er ansatt på “bestemt prøvetid”, jf. aml. § 15-6 (1). Vilkåret er følgelig oppfylt.
Spørsmålet blir om oppsigelsen er begrunnet i Peders “tilpasning til arbeidet, faglig dykighet eller pålitelighet”, jf. aml. § 15-6 (1).
Ordlyden i “begrunnet” tilsier at det må foreligge en saklighetsvurdering. Altså at det må være saklig sammenheng mellom begrunnelsen og oppsigelsen.
Det er i forarbeidene til tidligere lov (Ot.prp.nr.50(1993-1994) uttalt at oppsigelsesadgangen er ment å være noe romsligere i prøvetiden en ellers, s. 160.
Dette er også underbygget i rettspraksis hvor det er uttalt at både det forhold at det er utformet særlige bestemmelser om oppsigelse i prøvetiden og formålet med prøvetiden tilsier at terskelen for oppsigelse i slike tilfeller er noe lavere enn det som ellers gjelder, jf. Rt. 2003 s. 1071.
Vurderingen av spørsmålet må gjennomføres med hensyn til at Peder overtok stillingen i en fase hvor det var et vedlikeholdsetterslep etter tidligere vaktmesterfirma. Peder pålegges en større mengde arbeid da det i tillegg til det ordinære løpende arbeidet, var en del som måtte tas igjen. Peder vil derfor måtte prioritere oppgaver i starten, slik at det som er mest kristisk blir gjort først.
Det blir ikke gitt en mer konkretisert begrunnelse i oppsigelsesbrevet enn det som er nevnt ovenfor. Likevel har Lars Holm anført at det var klare mangler ved Peders utførelse av ulike arbeidsoppgaver. Tilleggsvis ble det på styremøtet uttalt at vaktmestertjenestene er for dårlige, og at prestasjonskurven har vært kraftig dalene etter sommerferien.
Det er uttalt i Rt. 2003 s. 1071 at formålet med prøvetiden er å etablere en begrenset tidsperiode hvor arbeidsgiveren skal kunne vurdere arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, vedkommenes faglige dyktighet og pålitelighet.
Peder tiltrådte stillingen den 01. mai, og jobbet omtrent en og en halv måned før han tok sommerferie. Det tok tilleggsvis en måned før det var styremøte den 18. september. Peder har altså fått omtrentlig 2 og en halv måned til å innrette seg på den nye arbeidsplassen. Dette er relatvit kort tid, ettersom det vil være under halvparten av prøveperioden. Peder kan derfor ikke sies å ha fått nok tid til å tilpasse seg arbeidet. Dette trekker i retning av at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet.
Likevel har Peder arbeidet som vaktmester i 17 år i et annet sameie, og det vil derfor være naturlig at en eventuell tilpasningsprosess ikke vil være like tidkrevende da han har lang erfaring. Dette trekker i retning av at oppsigelsen er saklig begrunnet.
Videre må det som nevnt særlig legges vekt på at det var påfallende mye arbeid i tiden før Peder tok ferie. I en situasjon hvor Peder har flere oppgaver enn det som hører til i det ordinære arbeidet, vil det være naturlig at arbeidsoppgavene blir færre når man kvitter seg med etterslepsarbeidet. Dette kan føre til et misvisende syn på Peders arbeidsmengde, da han tilsynelatene har arbeidet meget godt og effektivt i den første perioden. Dette trekker i retning av at oppigelsen ikke er saklig begrunnet.
Etter medarbeidersamtalen den 13. oktober ble Peder kritisert for å ha baktalt to medlemmer av styret, styret og tilkallingsvikaren.
Dette kan være med å svekke Peders “pålitelighet”, jf. aml. § 15-6 (1).
Av rettspraksis følger det en almenn lojalitet- og troskapsplikt. Gjensidig tillit er viktig i et arbeidsforhold, da det skaper et bedre arbeidsmiljø.
Baktaling av andre i virksomheten eller styret kan føre til et uheldig arbeidsmiljø. Det kan føre til samarbeidsvansker og uheldige hendelser, som får konsekvenser for sameiet. Baktalingen trekker i retning av at Peder har brutt lojalitetsplikten.
På den andre siden er det menneskelig å baktale andre mennesker. Dette skjer overalt og omtrent på samtlige arbeidsplasser. Ettersom at Peder synes at arbeidsmiljøet var blitt dårlig er det naturlig at dette blir et samtaleemne. Bruddet på lojalitetsplikten er uhedlig, men er ikke særlig tungtveiende da det ikke fremkommer stort annet rundt dette. Peders baktaling trekker derfor ikke i noen retning.
Det er også uttalt at det er registrert fravær som bare delvis er klarert på forhånd. Dette kan trekke i retning av at Peder er lite pålitetlilig, og vil sammen med baktalingen svakt trekke i retning av at oppsigelsen er saklig begrunnnet.
Etter faktum var det som nevnt klare mangler ved utførelsen av ulike arbeidsoppgaver. Dette gjaldt blant annet svar fremdrift og maling av et gjerde. Lars Holm var også misfornøyd med at Peder ikke ønsket å ta i bruk stige og høyttrykksspyler ved fjerning av løv i takrenner. Peder mente at dette kunne føre til farlige situasjoner.
Hva gjelder Peders arbeidsoppgaver og gjennomføringen av disse vil vurderes under vilkåret “faglig dyktighet”, jf. aml. § 15-6 (1).
Dersom man ser til lovens formålsparagraf, følger det av aml. § 1-1 bokstav a at formålet blant annet er “å sikre et arbeidsmiljø … som gir full trygghet mot … fysiske skadevirkninger”.
Ved å ta i bruk stige og høytrykksspyler samtidig risikerer man å skade seg. Det er ingen tvil om at bruk av høyttrykk krever en viss motstand. Dette vil være vanskelig å gjennomfører dersom man står i en stige og samtidig skal rense takrenner. Peder kan derfor ikke pålegges å utføre arbeidet på en slik måte som Lars ønsker. Dette trekker i retning av at begrunnelsen ikke er saklig.
Lars anførte også i medarbeidersamtalen at det var mangler ved prioriteringen av de ulike arbeidsoppgavene, spesielt når det gjaldt søppel.
Det er kritikkverdig at Peder ikke har forholdt seg til arbeidet i arbeidsinstruksen når det gjaldt søppeltømmingen. Det at styret må hente inn andre til å gjøre arbeidet trekker i retning av at begrunnelsen er saklig.
Det må her likevel vektlegges at Peder arbeider selvstendig og at det ikke er utnevnt en vaktmesteransvarlig i styret. Som ny arbeider kan det være strevsomt å ikke ha en overordnet man kan forholde seg til ved eventuelle spørsmål om oppgaver. Hva gjelder prioriteringen kan dette fra Peders side grunngis av alt etterarbeidet som hang igjen da han startet. Dette trekker i retning av at oppsigelsen ikke er saklig.
Det er også uttalt i Rt. 2001 s. 1362 (adjunkt) uttalt at ved vurderingen av om arbeidstakers forhold danner tilstrekkelig saklig grunn for oppsigelse, kan arbeidstakers forhold ikke vurderes isoleret, men må ses i sammenheng med forhold på arbeidsgiversiden og hva virksomhetens interesser tilsier. Selv om dommen gjelder ordinær oppsigelse har den overforføringsverdi ettersom at også oppsigelse under prøvetid knytter seg til arbeidstakers forhold.
Det er tenkelig at både styret og sameiets beboere ønsker at vaktmesterordningen skal fungere og vedlikeholdes i best mulig grad. Det faktum at det gjentatte ganger har vært klager på Peder Ås, både fra styret og enkelte beboere. Dersom man ser sameiet som en virksomhet vil det beste være at tjenesten funger som den skal. Dette kan trekke i retning av at en oppsigelse vil være saklig begrunnet.
Ved vurderingen av oppsigelsen kan det også vektlegges om det er foretatt et drøftingsmøte, slik loven tilsier.
Det er uttalt i forarbeidene (Ot.prp.nr.50 (1993-1994) side 183) at unnlatelse av slik drøfting medfører ikke ugyldighet, men er et moment ved vurderingen av om en oppsigelse er saklig begrunnet. Viktigheten av en slik saksbehandlingsregel er at partene skal ha mulighet til å innrette seg og finne en løsning på de eventuelle problemene.
Det følger av aml. § 15-1 at “før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse” skal spørsmålet “drøftes med arbeidstaker og … tillitsvalgte”.
Peder ble varslet om drøftelsesmøte som skulle avholdes den 29. oktober kl. 17 på telefon, den 28. oktober. Peder ønsket å flytte dette møtet ettersom at han ønsket å medbringe en advokat. Lars Holm ønsket ikke å utsette møtet og det ble avholdt til gitt tid.
Peder som tidligere flere ganger hadde forsøkt å få til et møte med Lars Holm får dermed ikke anledning til å ha med seg noen på møtet. Verken tillitsvalgt eller advokaten er tilstede. I et ansettelsesforhold hvor arbeidsgiver anses som den sterke part, er dette svært kritikkverdig.
Likevel er det gjennomført et drøftelsesmøte. Det kommer ikke frem av faktum at selve oppsigelsen er drøftet så dette legges til grunn. Ettersom at Peder hadde prøvd å få kontakt med Lars Holm flere ganger, kan det tenktes at han følte seg presset til å gjennomføre drøftelsesmøtet selv om han selv ikke fikk ha med advokat.
Ettersom at møtet er gjennomført, men uten tillitsvalgt og advokat, vil det ved helhetsvurderingen av oppsigelsen vektlegges at det ikke er avholdt møte for drøfting i samsvar med aml. § 15-1.
Det er også uttalt i Rt. 2001 s. 1362 at ved vurderingen av om pliktbrudd fra arbeidstakerens side kan danne grunnlag for oppsigelse, vil det kunne være et moment om det er gitt advarsel, hvor det er blitt gjort klart at fortsatt pliktbrudd vil kunne medføre oppsigelse.
Det er i medarbeidersamtalen uttrykt misnøye, men det er ikke blitt gjort klart at pliktbrudd vil kunne medføre oppsigelse. Dette trekker også i retning av at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet.
Til tross for en mer romslig oppsigelsesadangang, vil det etter en konkret helhetsvurdering være nærliggende å komme til at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet. Medsærligvektpåvedlikeholdsetterslepetogmanglende vaktmesteransvarlig, samt også kritikkverdig drøftingsmøte, faller vurderingen på at det ikke foreligger en saklig begrunnelse for oppsigelsen.
Oppsigelsen kan ikke sies å være tilstrekkelig begrunnet i Peders “tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitetlighet”, jf. aml. § 15-6 (1).
Konklusjonen er at oppsigelsen er ugyldig
Subsidiært forutsettes det at oppsigelsen er gyldig.
Peder Ås ble sykemeldt den 13. oktober 2020 og forble sykemeldt i et år.
Det følger av aml. § 15-8 (1) at “arbeidstaker som helt … blir borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte”.
Peder falt og slo foten sin og det er derfor på det rene at han er “helt … borte på grunn av ulykke”, jf. aml. § 15-8 (1).
Videre av § 15-8 (2) heter det at “oppsigelse som finner sted innenfor … tidsrom arbeidstaker er vernet”, “skal anses å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig”.
Det er klart Peder er vernet innen for det “tidsrom” som følger av paragrafen.
En naturlig språklig forståelse av “overveiende sannsynlig” tilsier at det må være nesten sikkert eller beviselig at sykefraværet ikke er årsak til oppsigelse. Ordlyden oppstiller en meget høy terskel.
Spørsmålet blir om det er “overveiende sannsynlig” at oppsigelsen ikke har sin grunn i sykefraværet, jf. aml. § 15-8 (2).
I drøftelsen ovenfor er det redegjort for styrets begrunnelse. Det er klarlagt at syrets misnøye med Peder startet allerede før styremøte den 18. september 2020, litt under en måned før Peder ble sykemeldt.
Likevel er det påfallende å nevne at det samme dag som han ble sykemeld, ble foretatt en medarbeidersamtale om misnøyen rundt hans arbeid. Det er bemerkelsesverdig at det ved i styremøterefereatet ikke var en dialog med sikte på å avslutte arbeidsforholdet.
Ettersom at Peder var sykemeldt i hele perioden mellom medarbeidersamtalen og drøftelsesmøte hadde han heller ikke anledning til å forbedre det han ble kritisert for verken i styremøtet eller i medarbeidersamtalen. Dette trekker i retning av at det ikke er overveiende sannsynlig at det foreligger andre grunner for oppsigelsen enn sykefraværet.
På den andre siden er det ingen uttalelser i faktum som omhandler misnøye rundt Peders sykemelding. Toppen sameie har også en vikar tilgjengelig, slik at vedlikehold vil bli gjennomført selv om Peder ikke er i stand til å arbeide. Dette trekker i retning av at det er overveiende sannsynlig at det foreligger andre grunner enn sykefraværet.
Med avgjørende vekt på at Peder ikke hadde mulighet til å vise forbedring etter medarbeidersamtalen, og at det heller ikke ble uttrykt at han sto i fare for å miste jobben vil det være nærliggende å komme til at det ikke “overveiende sannsynlig” at oppsigelsen ikke har sin grunn i sykefraværet, jf. aml. § 15-8 (2).
Subsidiær konklusjon er at oppsigelsen er ugyldig grunnet oppsigelsesvernet i aml. § 15-8.