Selskapet God Vin AS ble stiftet i 2002. Selskapet fokuserte på fruktig vin med en folkelig appell fra Veneto i Nord-Italia, med hovedvekt på prosecco og ripasso. Selv om vinene ikke ble godt mottatt av vinanmelderene slo de raskt an blant mange av vinmonopolets kunder og selskapet opplevde en eventyrlig vekst.

Hans Tastad ble ansatt som daglig leder i God Vin i 2010. Tastad var en slu type som raskt oppdaget muligheten for å berike seg selv gjennom stillingen. Ved å underrapportere kvantum omsatt vin til tollvesenet kunne han selv ta ut betydelige pengebeløp fra selskapet uten at resultatet ble mindre enn forventet. Tastad forsynte seg også av varelageret. Dels solgte Tastad denne vinen som privatperson under påskudd å representere God Vin AS, og delvis gikk vinen til eget konsum. Denne vinen ble det heller ikke betalt avgifter av.

God Vin AS var eid av Lars Holm, Marte Kirkerud, Ole Vold, Per Hansen, og Peder Ås. Holm, Kirkerud, Vold og Hansen, var alle representert i styret og eide samlet 95 % av aksjene. Peder Ås eide de resterende 5 %, som han hadde arvet av sin far Hans Ås.

I 2012 inngikk samtlige aksjonærer bortsett fra Peder Ås samtaler om å fusjonere selskapet med det konkurrerende selskapet Prosecco Import AS. De mente begge at de ville stå sterke samlet ettersom det til stadig kom nye importører som lanserte viner fra Veneto på Vinmonopolet. Etter hvert skrinla partene fusjonsplanen og ble enige om at Prosecco Import AS isteden skulle overta virksomheten God Vin AS. I Juni 2012 Kjøpte Prosecco Import AS samtlige aksjer fra Holm, Kirkerud, Vold og Hansen og skaffet seg kontroll over selskapet og 95 % av aksjene.

Prosecco import AS tok umiddelbart etterpå kontakt med Peder Ås. Prosecco Import AS uttalte at de ønsket å kvitte seg med småaksjonærer og drive virksomheten videre. De ønsket derfor å kjøpe Peders andel på 5 %. Prosecco import tilbød Peder samme pris per aksje som de øvrige aksjonærene hadde fått, og viste samtidig til asksjeloven § 4-26 hvor det fremkommer at de aksjonær med over 90 % av aksjene kunne pålegge Peder å selge hvis han ikke solgte frivillig.

Peder, som ikke var involvert i driften synes det var like greit å tjene en god slump penger på salget og solgte aksjeposten sin til Prosecco import AS. I avtalen het det blant annet «Peder Ås overfører sin aksjepost i God Vin AS til Prosecco import AS»

God Vin AS fortsatt å drive som eget selskap med Prosecco import AS som eier. Hans Tastad så ingen grunn til å endre på praksisen med å underslå penger og vin. I februar 2014 gjennomførte Tollvesenet kontroll hos God Vin AS. De oppdaget raskt et misforhold mellom omsatt vin betalte avgifter i perioden 2010-2014. I mars 2014 fikk God Vin AS en betydelig bot og krav om betaling av ubetalte avgifter. Kravet var så stort at God Vin AS gikk konkurs.

Umiddelbart etter Tollvesenets aksjon forsto Prosecco AS at det ville komme en reaksjon fra tollvesenet. Selskapet reklamerte til alle selgerne. 1. april 2014 krevde Prosecco AS heving og erstatning av Holm, Kirkerud, Vold, og Hansen.

Advokaten til Prosecco import AS anbefalte å vente med å fremsette krav mot Peder Ås ettersom han ville undersøke om det var noe penger å hente hos Peder. Advokaten mente det var unødvendig om advokatsalæret ble høyere enn nødvendig. 1. mai fremsatte God Vin krav om heving og erstatning. Alt rotet i forbindelse med saken med tollvesenet og den etterfølgende konkursen hadde ført til at Prosecco import AS hadde pådratt seg betydelige advokatutgifter, som de nå ville ha erstattet.

Peder Ås bestred ikke at Prosecco import ble nødt til å ha advokatbistand i forbindelse med boten fra Tollvesenet og den etterfølgende konkursen. Han hadde heller ikke innsigelser til beløpets størrelse.

Peder Ås nektet imidlertid ethvert ansvar. For det føreste forelå det ingen mangel som Peder heftet for. Da Peder solgte seg ut var allerede 95% av aksjene solgt, og den underliggende virksomheten var i realiteten allerede overdratt fra de gamle aksjonærene til Prosecco import AS. Peder hadde ikke hatt noen aktiv rolle i salget, han var kommet inn i prosessen etter at de andre hadde solgt, og han hadde heller ikke oversikt over hvordan prisen var fastsatt. Peder mente at han bare kunne holdes ansvarlig hvis det var noe feil med selve aksjene, noe som ikke var tilfelle.

Videre mente Peder at Prosecco AS hadde reklamert for sent. Prosecco AS hadde ventet en en måned med å reklamere ovenfor Peder etter at det var reklamert til de øvrige selgerne. Videre mente Peder at han ikke kunne være erstatningsansvarlig. Han mente han ikke hadde utvist skyld. Mangelen var også helt skjult for Peder og dermed utenfor hans kontroll. Når Peder ikke hadde plass i styret i God Vin AS og heller ikke var involvert i driften hadde han ikke mulighet til å oppdage Tastads underslag. Peder bestred også at det forelå årsakssammenheng. Forut for salget fra Peder til Prosecco hadde Prosecco allerede kjøpt 95 % av aksjene. Tastads underslag ville ført til at virksomheten måtte melde oppbud uavhengig av om Peder hadde solgt sine aksjer. Peder anførte også at han ikke hadde råd til å betale. Pengene han hadde fått på salget hadde han brukt på investeringer i andre selskap.

Prosecco import AS var enig i at det ikke var noe mangel med aksjene som sådan, men fastholdt at det forelå en mangel da den underliggende virksomheten viste seg å være verdiløs. Formålet med kjøp av aksjene fra samtlige aksjonærer var å skaffe seg kontroll over det underliggende selskapet. Selv om aksjene ble kjøpt av Peder etter de andre og Peder ikke var involvert i prosessen var det ikke grunn til at han ikke skulle ha ansvar for det han solgte. Det måtte være mest nærliggende at selger hadde risiko for at selskapet i realiteten var verdiløst på salgstidspunktet.

Prosecco import AS hevdet også at de hadde reklamert innen rimelig tid. De hadde saklig grunn for å vente med å reklamere ovenfor Peder. Situasjonen våren 2014 var svært kaotisk. De måtte bruke energi på prøve å få sikret verdier hos Tastad og God Vin AS, og syntes dessuten det var unødvendig å bruke penger på å anlegge sak mot Peder hvis ikke han hadde midler som de kunne få erstatning av. Prosecco import AS mente også at de ikke trengte å reklamere innenfor rimelig tid. De viste til at Peder med en anledning før jul hadde fått kjøpe en kasse med 12 flasker vin av Tastad til om lag 1/6 av markedspris. Dette var vin Peder brukte som gave til sine forretningsforbindelser, og Peder måtte forstå at Tastad ikke hadde betalt alkoholavgift av dette på grunnlag av den lave prisen. Prosecco import AS mente at det var uaktsomt av Peder å ikke undersøke forholdet nærmere når han fikk kjøpe rimelig vin, og under enhver omstendighet når han solgte seg ut. Uansett måtte Peder Ås være forpliktet etter kontrollansvaret.

Peder erkjente at han han hadde fått kjøpe billig vin, men at Tastad hadde sagt at dette var siste rest av et parti vin på God Vins varelager som måtte bort. Han hadde ikke fattet mistanke til at dette var Tastad som solgte vin han hadde underslått fra God Vin, og enda mindre at alkoholavgift og mva ikke var betalt.

Spørsmål knyttet til Holm Kirkerud Vold og Hansen skal ikke drøftes eller problematiseres. Det skal legges til grunn for drøftelsen at Prosecco AS kunne tvangsinnløst Peders aksjer etter aksjeloven 4-26.

Spørsmål 1: Kan Prosecco AS Heve avtalen med Peder Ås?

Spørsmål 2: Har Prosecco AS fremsatt hevingskrav mot Peder Ås i tide?

Spørsmål 3:

Under forutsetning at Prosecco AS ikke kan heve.

Kan Prosecco AS kreve erstatning av Peder Ås?

Ved besvarelse av spørsmål 3 skal det fortsettes at ingen lov kommer til anvendelse, og spørsmålet skal drøftes etter ulovfestet rett.

Spørsmål 1:

Kan Prosecco AS Heve avtalen med Peder Ås?

 

For drøftelsen legges det til grunn at Prosecco AS kunne tvangsinnløst Peders aksjer etter aksjeloven 4-26.

Peder nektet ethvert ansvar, ettersom det ikke forelå noen mangel han heftet for. Prosecco AS anførte at det ikke var grunn at at Peder ikke skulle ha ansva for det han solgte, og at det måtte foreligge en mangel ettersom virksomheten var verdiløs.

Hovedproblemstillingen er om Prosecco Import AS kan heve avtalen med Peder Ås.

Avtalen omhandler «kjøp», og lov 13 mai 1988 nr. 27 om kjøp [kjøpsloven] (heretter kjl.) kommer til anvendelse jf. § 1 (1) 1. pkt.

Det rettslige grunnlaget for heving ved mangel etter kjl. er § 39 (1). Av bestemmelsen fremgår det at kjøperen kan heve kjøpet hvis «mangelen» medfører «vesentlig kontraktsbrudd».

Det grunnleggende rettslige utgansgpunktet i kontraktsretten er at avtaler skal holdes, jf. NL femte bog, 1. cap. 2. art. Terskelen for at en avtale skal kunne heves er derfor høy.

Problemstillingen blir om det foreligger en «mangel» som Peder Ås hefter for, og om denne medfører «vesentlig kontraktsbrudd».

Det foreligger en mangel hvis tingen ikke er i samsvar med kravene i kjl. § 17 (1) og (2), jf. (3).

Etter (1) skal tingen være i samsvar med de «krav til (…) egenskaper (…) som følger av avtalen». En naturlig forståelse av ordlyden er at tingen har en mangel hvis egenskapene ved tingen ikke samsvarer med det avtalte. Det fremgår ikke av faktum at partene har avtalt noe særskilt om egenskapene ved aksjene. (1) kommer derfor ikke til anvendelse, og det må videre vurderes om aksjene har en mangel etter (2).

(2) oppstiller 4 alternative vilkår for at tingen skal ha en mangel. Etter (a) skal tingen «passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til». Spørsmålet er om aksjene til Peder «passer for de formål» som aksjer vanligvis brukes til.

En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det er den allmenne oppfatningen av formålet som skal legges til grunn. Det kan legges til grunn at det er en allmenn oppfatning at formålet med aksjer er å ha eiendomsrett over noe.

I dette tilfellet gikk God Vin AS konkurs i mars 2014, og aksjene hadde følgelig ingen verdi. Grunnen var en bot i forbindelse med praksis, som forelå før aksjene ble overdratt til Prosecco Import AS, med å underslå penger og vin. Vilkåret «passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til» er oppfylt. Aksjene har en mangel etter kjl. § 17.

Videre anførte Peder at han ikke heftet for en eventuell mangel. Det er et vilkår for at mangel skal foreligge at selger hadde risikoen for den. Spørsmålet er om Peder hadde risikoen for mangelen ved aksjene

Risikoen går over på kjøperen når tingen er «levert som avtalt» eller i «samsvar med §§ 6 eller 7». Av avtalen fremgikk det at «Peder Ås overfører sin aksjepost i God Vin AS til Prosecco Import AS». Det fremgår ikke annet av faktum om når Prosecco Import AS får råderett over aksjene. Det legges derfor til grunn at aksjene er «levert» ved avtaleinngåelsen.

Avtalen ble inngått i Juni 2012.
Risikoen for aksjene gikk over på kjøper i juni 2012.

Selv om risikoen gikk over på kjøper i juni 2012, og God Vin AS gikk konkurs i mars 2014, må det legges til grunn at Peder Ås likevel har risikoen for aksjene. Konkursen oppsto som følge av at det var blitt gjort underslag av penger og vin også i tiden før risikoens overgang.

Det foreligger en «mangel» som Peder hefter for.

Spørsmålet videre er om mangelen medfører «vesentlig kontraktsbrudd», jf. kjl. § 39 (1).

En naturlig forståelse av ordlyden «vesentlig» tilsier at terskelen er høy. Videre gir ikke ordlyden særlige holdepunkter for hvordan bestemmelsen skal forstås.

Det fremgår av Rt. 1998 s. 1510 (Ekte Hussopp) og Rt. 1999 s. 408 (Borettslagsleilighet) at det må foretas en helhetsvurdering. Videre fremgikk det av Rt. 1999 s. 408 at det skal legges vekt på om kjøperen har «rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen». Selv om dommen omhandlet avhending av fast eiendom etter avhendingslova, er vurderingstemaet det samme i denne saken.

Spørsmålet blir følgelig om Prosecco Import AS har rimelig grunn til å siseg løst fra avtalen om kjøp av aksjene til Peder Ås.

Peder Ås anfører at den underliggende virksomheten i realiteten allerede var overdratt fra de gamle aksjonærene til Prosecco Import AS da han solgte seg ut. Anførselen kan imidlertid ikke tas til følge, ettersom hevingskravet er rettet mot avtalen om overdragelsen av 5 % av aksjene, ikke de resterende 95 %.

Prinsippet om at enhver har risikoen for sine egne forutsetninger må imidlertid også tillegges vekt. Peder Ås anfører at han ikke hadde hatt noen aktiv rolle i salget. Prosecco Import AS mente imildertid at det ikke var noen grunn til at Peder Ås ikke skulle ha ansvar for det han solgte på dette grunnlag. Det kan derfor ikke tillegges vekt at Peder Ås selv har unnlatt å ha en aktiv rolle i salget. Dette trekker i retning av at Prosecco Import AS har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen.

Prosecco Import AS er imidlertid næringsdrivende, og det følger av rettspraksis at næringsdrivende har ett større ansvar for egne forutsetninger enn en privat part. Dette er et argument som trekker i retning av at Prosecco AS ikke har rimelig grunn til å si seg løstfra avtalen.

Det fremgår av faktum at avtalen ble inngått fordi både God Vin AS og Prosecco Import AS ønsket å stå sterkere sammen ettersom det stadig kom nye importører som lanserte viner fra Veneto på Vinmonopolet. Når aksjene senere viser seg å være verdiløse, kan dette være et sterkt argument som trekker i retning av at Prosecco Import AS har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen.

På den andre siden utgjør aksjene Peder solgte kun 5 %. Selskapet hadde allerede full råderett over God Vin AS ettersom de eide de resterende 95 %. Når selskapet så går konkurs, så ville det ikke vært av betydning for de om de eier de resterende 5 % eller ikke.

På bakgrunn av drøftelsen kan det ikke legges til grunn at Prosecco Import AS har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen, særlig på bakgrunn av de er en næringsdrivende part som i stor grad har risikoen for sine egne forutsetninger.

Mangelen Peder Ås hefter for medfører ikke «vesentlig kontraktsbrudd».

Konklusjonen er at Prosecco Import AS ikke kan heve avtalen med Peder Ås.

 

Spørsmål 2:

Har Prosecco AS fremsatt hevingskrav mot Peder Ås i tide?

 

Peder Ås mente Prosecco import AS hadde reklamert for sent, mens Prosecco AS bestred dette.

Hovedproblemstillingen er om Prosecco Import AS har fremsatt hevingskravet mot Peder Ås i tide.

Kjøpsloven kommer til anvendelse jf. spørsmål 1.

Det fremgår av kjl. § 39 (2) 1. pkt. at kjøperen må gi selger «melding om heving» innen «rimelig tid» etter han «fikk eller burde fått kjennskap» til mangelen.

Problemstillingen er om Prosecco Import AS har gitt Peder Ås «melding om heving» innen «rimelig tid» etter de «fikk eller burde fått kjennskap» til mangelen ved aksjene.

Det første spørsmålet er om Prosecco Import AS har gitt Peder Ås «melding om heving».

Ordlyden «melding om heving» tilsier at kjøperen må gi selgeren beskjed muntlig eller skriftlig om at han ønsker å heve avtalen. Dette bekreftes også av rettspraksis og juridisk teori. Det følger av rettspraksis at det er tilstrekkelig at selgeren forstår at det fremsettes et hevingskrav.

Det fremgår av faktum at Prosecco Import AS fremsatte krav om heving og erstatning mot Peder Ås 1. mai. Det er ingen holdepunkter i faktum som tilsier at Peder ikke forstod at hevingskravet var fremsatt. Det legges derfor til grunn at det første vilkåret er oppfylt.

Det andre spørsmålet er når fristen for å fremsette hevingskravet begynte å løpe.

Ordlyden «fikk eller burde fått kjennskap» til mangelen stiller ikke krav til positiv kunnskap. Det er tidspunktet da kjøperen burde fått kjennskap til mangelen som skal legges til grunn. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Det fremgår av faktum at Prosecco Import AS fikk kjennskap til forholdet i mars 2014. Spørsmålet er om de burde fått kjennskap til det tidligere.

Det fremgår av faktum at God Vin AS fortsatte å drive som eget selskap med Prosecco Import AS som eier etter aksjene ble kjøpt opp i 2012. Dette tilsier at Prosecco Import AS ikke hadde kunnskap om at det fremdeles forekom underslag av penger og vin. Faktum gir heller ikke holdepunkter for å hevde noe annet.

Fristen for å fremsette hevingskravet begynte derfor å løpe da Prosecco Import AS fikk kunnskap om forholdet i mars 2014.

Det tredje spørsmålet er om hevingskravet ble fremsatt innen «rimelig tid»

En naturlig forståelse av «rimelig tid» tilsier uten ugrunnet opphold. Det følger av rettspraksis at kjøperen må ha saklig grunn for å ha ventet med å fremsette hevingskravet.

Det fremgår av faktum at hevingskravet ble fremsatt 1. mai. Prosecco Import AS fikk kjennskap til forholdet i mars 2014, men det fremgår ikke av faktum når i mars dette skjedde. Det legges til grunn at det skjedde omtrent midt i mars.

Spørsmålet blir følgelig om Prosecco Import AS har saklig grunn til å vente i 1,5 måned med å fremsette hevingskravet.

Av faktum fremgår det at Prosecco Import AS sin advokat ville vente med å fremsette krav mot Peder Ås ettersom han ville undersøke om det fantes penger å hente der, og at det var unødvendig om advokatsalæret ble høyere enn nødvendig. Dessuten var situasjonen svært kaotisk våren 2014, og de hadde måttet bruke energi på å prøve å få sikret verdier hos Tastad og God Vin AS.

På den ene siden kan det på bakgrunn av prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold hevdes å være illjojalt å vente med å fremsette krav mot selger. Dessuten bør det tas hensyn til Peder og hans innrettelse. Når kjøper er ganske sikker på at han kommer til å gjøre et hevingskrav gjeldende, kan det være urimelig å ikke gjøre dette umiddelbart. Dette kan trekke i retning av at kravet til «rimelig tid» ikke er oppfylt.

På den andre siden begrunner advokaten at det tok 1,5 måned med at han ikke ønsket at advokatsalæret ble høyere enn nødvendig. Dette er i første omgang av hensyn til kjøper, Prosecco Import AS. I andre omgang vil dette også kunne være til fordel for Peder Ås, ettersom det sammen med hevingskravet ble fremmet et krav om erstatning. Et forsøk på å begrense tapet må kunne anses som forsvarlig. Dette trekker i retning av at kravet til «rimelig tid» er oppfylt.

På bakgrunn av drøftelsen legges det til grunn at oppholdet på 1,5 måned hadde en saklig grunn. Vilkåret rimelig grunn er derfor oppfylt.

Hevingskravet ble fremsatt innen rimelig tid.

De tre kumulative vilkårene i kjl. § 39 (2) 2. pkt. er følgelig oppfylt.

Konklusjonen er at Prosecco Import AS har fremsatt hevingskrav mot Peder Ås i tide.

Subsidiært hevdet Prosecco Import AS at de ikke trengte å reklamere innenfor rimelig tid, ettersom Peder med en anledning før jul hadde fått kjøpt en kasse med 12 flasker vin av Tastad til omlag 1/6 av markedspris.

Spørsmålet er om Prosecco Import AS uansett kunne hevet avtalen som følge av dette.

Det følger av kjl. § 39 (2) 2. pkt. at kjøperen likevel kan heve hvis selgeren har opptrådt «grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro».

Spørsmålet er om Peder opptrådte «grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro» da han kjøpte vinen.

Ordlyden oppstiller en høy terskel. Den tilsier også at det er den allmenne oppfatningen av hva som er redelig som skal legges til grunn. Spørsmålet er om Peder har opptrådt grovt uaktsomt.

Peder anførte at han ikke hadde fattet mistanke om at vinen var underslått og at alkoholavgift og mva ikke var betalt.

Det er ingen holdepunkter i faktum som tilsier at Peder hadde kunnskap om vin, priser eller vanlig praksis. Dette trekker i retning av at han ikke har handlet grovt uaktsomt.

På den andre siden burde Peder forstått at 1/6 av markedspris er et betydelig prisavslag. At Peder ikke negang stilte spørsmålstegn ved
dette kan trekke i retning av at han har opptrådt uaktsomt, men ettersom vilkåret er «grovt uaktsomt» er terskelen veldig høy.

I dette tilfellet kan Peder ikke sies å ha opptrådt grovt uaktsomt. Det alternative vilkåret i kjl. § 39 (2) er derfor ikke oppfylt.

Prosecco Import AS sin anførsel tas ikke til følge.

 

Spørsmål 3:

Under forutsetning at Prosecco AS ikke kan heve.

Kan Prosecco AS kreve erstatning av Peder Ås?

Ved besvarelse av spørsmål 3 skal det fortsettes at ingen lov kommer til anvendelse, og spørsmålet skal drøftes etter ulovfestet rett.

 

Spørsmålet behandles under forutsetning at Prosecco AS ikke kan heve. Det forutsettes også at ingen lov kommer til anvendelse. Spørsmål 3 løses derfor på bakgrunn av ulovfestet rett.

Prosecco Import AS hevdet at Peder Ås hadde opptrådt uaktsomt når han ikke hadde undersøkt forholdet nærmere når han fikk kjøpe rimelig vin før julen, og under enhver omstendighet når han solgte seg ut. De mente videre at han uansett ville være erstatningsansvarlig etter kontrollansvaret. Peder Ås bestred dette.

Hovedproblemstillingen er om Prosecco AS kan kreve erstatning av Peder Ås.

Det er sikker rett at det er fire vilkår for kontraktserstatning. Det må foreligge et mislighold, et økonomisk tap, en adekvat årsakssammenheng og et ansvarsgrunnlag.

Peder Ås og Prosecco Import AS er enige om at Peder fikk kjøpe billig vin. Det følger av drøftelsen tilhørende spørsmål 1 at aksjene var beheftet med en magel. Det fastslås derfor raskt at det foreligger et mislighold.

Det fremgår av faktum at vinen ble solgt rimelig til Peder og andre. Ordlyden «rimelig» tilsier i denne sammenheng at den ble solgt under vanlig markedspris. Dette igjen førte til at selskapet ble ilagt en «betydelig» bot av Tollvesenet. Det er derfor klart at Prosecco Import AS har lidt et økonomisk tap.

Det største økonomiske tapet Prosecco Import AS lider er imidlertid at virksomheten de har kjøpt viser seg å være verdiløs. Etter kjl. § 67 (2) litra (b) skal det økonomiske tapet regnes som indirekte dersom det kommer som følge av at «tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt».

Det økonomiske tapet er et indirekte tap, jf. kjl. § 67 (2) litra (b). Videre er det et vilkår at det må foreligge adekvat årsakssammenheng.

Vilkåret innebærer for det første at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom misligholdet og det økonomiske tapet. Videre følger det av kravet til at årsakssammenhengen må være adekvat at det er tilstrekkelig nærhet mellom misligholdet og det økonomiske tapet.

Det er fremgår klart av faktum at det er faktisk årsakssammenheng mellom underslaget av vinen og pengene, og det økonomiske tapet Prosecco Import AS led som følge av boten. Det er videre klart at også

kravet til at årsakssammenhengen skal være adekvat er oppfylt, ettersom det foreligger tilstrekkelig nærhet. Det økonomiske tapet ville ikke oppstått dersom misligholdet ikke hadde funnet sted.

Det er adekvat årsakssammenheng mellom misligholdet og det økonomiske tapet.

Spørsmålet er om det foreligger et ansvarsgrunnlag.

Prosecco Import AS hevdet at Peder Ås hadde opptrådt uaktsomt når han ikke hadde undersøkt forholdet nærmere når han fikk kjøpe rimelig vin før julen, og under enhver omstendighet når han solgte seg ut. Spørsmålet er følgelig om Peder Ås er erstatningsansvarlig på culpagrunnlag.

Det er sikker rett at culpagrunnlaget eksisterer på ulovfestet området. Det er gjennomgående lovfestet i kontraktslovgivningen, og anerkjent som alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp i rettspraksis og i juridisk teori.

Vurderingstemaet er om Peder Ås burde og kunne handlet annerledes. I dette tilfellet er det nokså klart at han kunne valgt å ikke kjøpe den billige vinen og dermed unngått å bidra til boten fra Tollvesenet og følgelig at God Vin AS ble slått konkurs.

Spørsmålet blir derfor om han burde handlet annerledes.

Ved vurderingen skal det etter juridisk teori legges vekt på om selgerens handlemåte er et avvik fra forsvarlig handlemåte.

Prosecco Import AS hevdet at Peder måtte forstå at Tastad ikke hadde betalt alkoholavgift av vinen han solgte til Peder. Peder anførte at han ikke hadde fattet mistanke om at vinen var underslått og at alkoholavgift og mva ikke var betalt.

På den ene siden er det ingen holdepunkter i faktum for at Peder hadde inngående kunnskap om vin, priser eller hva som var vanlig praksis ved kjøp av vinflasker for auksjonærer som han. Det var dessuten bare 12 flasker. Dette kan være et argument for at Peder ikke burde handlet annerledes når han kjøpte vinen.

På den andre siden kan det hevdes at Peder burde forstått at vinen ikke kunne selges så billig. En vanlig person ville nok stusset litt over at han kunne få vinen til 1/6 av markedspris. Dette trekker i retning av at Peders handlemåte er et avvik fra det som er forsvarlig, og at han burde foretatt nærmere undersøkelser når han kjøpte vinen.

Peder handlet uaktsomt når han kjøpte vinen.

Prosecco import AS hevdet videre at Peder burde handlet annerledes når han solgte seg ut av selskapet.

Det kan argumenteres for at en auksjonær burde vite hva aksjene hans er verdt når han selger de, og videre gi kjøperen de opplysningene han trenger. Ettersom Peder ikke gjorde det i dette tilfellet, kan det tilsi at han burde handlet annerledes når han solgte seg ut av selskapet.

Det fremgår imildertid av faktum at Peder ikke var involvert i driften av selskapet God Vin AS. Videre hadde han arvet sine 5 % av aksjene av faren sin. Som følge av dette kan Peder umulig ha visst om det omfattende underslaget. Det er heller ingen holdepunkter for dette i faktum. Dette kan samlet sett tyde på at han ikke burde handlet annerledes når han solgte seg ut.

Peder handlet ikke uaktsomt når han solgte seg ut av selskapet.

Peder handlet uaktsomt når han kjøpte vinen, men ikke når han solgte seg ut av selskapet.

Konklusjonen er at Peder Ås ble erstatningsansvarlig på culpagrunnlag når han kjøpte vinen.

Subsidiært hevdet Prosecco Import AS at Peder uansett ville være erstatningsansvarlig etter kontrollansvaret.

Kontrollansvaret er gjennomgående lovfestet i kontraktslovgivningen, jf. kjl. § 27 (1), forbrkjl. § 24, hvtjl. § 28, avhl. § 4-5, buofl. § 19 og husll. § 2- 13. Det følger også av CISG art. 79. Regelen er en videreføring av den gamle kjøpslovens regel om objektivt ansvar med unntak av force majeure.

Kontrollansvarets eksitens og eventuelle rekkevidde på ulovfestet område er imidlertid omstridt. Lovgivers iver etter å lovfeste kontrollansvaret i alle kontraktslovene, må imidlerid tas til inntekt for at de har ment at det skal eksistere også for ulovfestede

kontraktstyper. Rettskildene er sparsommelige når det gjelder uttalelser om det. Det følger imildertid av en uttalelse fra mindretallet i Linsedommen at det eksisterer. I utgangspunktet har ikke dette argumentet stor rettskildemessig vekt, ettersom det er en mindretallsuttalelse. Uttalelsen kom imidlertid som følge av at mindretallet mente det forelå kontraktsforhold mellom lege og pasient, mens flertallet var uenig. Flertallet kommenterte derfor ikke om kontrollansvar forelå på ulovfestet område. Derfor kan Linsdeommen tas til inntekt for at det eksisterer et ulovfestet kontrollansvar.

Videre er det spørsmål om hvor stor rekkevidden er, herunder om det omfatter både genus- og specieytelser og om det omfatter både direkte og indirekte tap.

I den gamle kjøpsloven gjaldt det objektive ansvaret med unntak av force majeure-hendelser bare for genusytelser. I dagens lovgivning er, som nevnt, kontrollansvare lovfestet i både buofl. og hvtjl. På disse lovenes anvendelsesområde er det både generiske og specieytelser. Denne utviklingen i lovgivningen må tolkes slik at det ulovfestede kontrollansvaret omfatter både genus- og specieytelser.

Kontrollansvaret på lovfestet gjelder imidlertid bare direkte tap. Dette følger blant annet av kjl. § 67. Det er ingen holdepunkter for at kontrollansvaret skal gjelde også for indirekte tap. Det ville dessuten medføre en del uheldige resultat dersom kontrollansvaret skulle gjelde også indirekte tap. Selger ville dessuten vært ansvarlig for langt flere tap etter kontrollansvaret på ulovfestet område enn hva han ville vært på lovfestet område.

På bakgrunn av denne drøftelsen for rettstilstanden legges det til grunn at kontrollansvaret eksisterer for genus- og specieytelser ved direkte tap på ulovfestet område.

I vår sak er tapet indirekte, jf. drøftelsen under «økonomisk tap» og kjl. § 67 (2) litra (b). Kontrollansvaret kommer derfor ikke til anvendelse i denne sak.

Subsidiær konklusjon: Peder Ås er ikke erstatningsansvarlig på grunnlag av kontrollansvaret.