Spørsmål 1
Storevik Yacht DA består av fire deltakere og har som formål å «eie og drive charteryachts», samt beslektet virksomhet. Storevik Yacht DA eide en 60 fots Condor Yacht 60 M/Y Dorian Gray (heretter Dorian) charteryatch/bobåt som ble ervervet i 1995 og som skal ha vært selskapets eneste eiendel. Båten ble i en årrekke utleid til charterbruk i kystområdet utenfor Storevik. Flere selskap som drev med oppdrettslaks i fjorden utenfor Storevik engasjerte hyppig Storevik Yacht DA for å imponere utenlandske forretningsforbindelser.
Utover i 2013 syntes ikke lenger lakseprodusentene at Dorian var luksuriøs nok til å imponere forretningsforbindelsene sine. Storevik Yacht DA ønsket å modernisere inventaret, men fikk ikke finansiering i Storevik Sparebank til å realisere planene. Fra 2014 ble Dorian derfor brukt som privat fritidsbåt av deltakerne i selskapet med innleid skipper. I 2016 ble båten solgt til en privatperson som skulle benytte båten som bolig, men på grunn av kjøperens betalingsproblemer ble salget terminert og båten ble returnert til Storevik Yacht DA. Storevik Yacht DA la deretter Dorian ut for salg forsommeren 2017.
Storevik Yacht DA engasjerte Skipsmegleren AS i forbindelse med salget, og annonse lå ute på finn.no og skipsmeglerens egen nettside. Av annonsen fremgår det blant annet at båten er fra 1987, men at den ble totalt ombygget i 1997 og at båtens nederste del fikk ny innredning i 2007. Videre fremgår det at det «fortløpende [er] utført vedlikehold og forbedringer», at «[b]åten er i god driftsmessig stand», samt at skroget sist ble røntgenmålt i 2014 og «utbedret» i 2015. Det ble opplyst at båten var brukt privat de siste årene, at sertifiseringen var utgått og at båten sist var på land sommeren 2016 for stoffing, sinking og maling. Annonsert pris var 1 500 000 kroner, som ifølge annonsen var «veldig billig». Dette var blant annet ifølge annonsen for å sikre en «rask og hyggelig handel». Det fremgikk at båten kunne besiktiges utenfor Storevik, og at «en bør undersøke båten selv og gjøre seg opp en mening om tingenes tilstand. Båten er ikke ny, og en bør tenke igjennom behovet og arbeidet det er ved å eie en slik båt, tatt i betraktning pris, alder og størrelse.»
Peder Ås fattet interesse for båten som Storevik Yacht DA hadde lagt ut for salg, og besiktiget denne to ganger. Den første besiktigelsen ble gjort sammen med megler Lars Holm fra Skipsmegleren, mens den andre ble gjort med tre av deltakerne i Storevik Yacht DA.
Etter besiktigelsene sendte Peder Ås 17. august 2017 en tekstmelding til Lars Holm i Yachtmegleren hvor han skrev at båten «ikkje heilt» var i den stand han håpet på, men at han likevel ga et bud på 1 250 000 kroner for båten. Budet ble akseptert av Storevik Yacht DA samme dag. I e-post fra Lars Holm fremgår det at selger aksepterte budet «forutsatt at du kjøper båten «as is» uten noen form for garanti eller reklamasjonsrett», og det ble inntatt en liste over «kjente mangler og anbefalte utbedringer» som var utarbeidet av styreleder i Storevik Yacht DA.
Kjøpekontrakt ble signert 18. august 2017. Av kjøpekontraktens punkt 5 fremgår det at kjøper per e-post hadde mottatt en oversikt «over kjente feil og mangler», og ifølge punkt 6 ble båten solgt «i den stand den er «as is» uten noen form for garanti».
Peder Ås, som skulle benytte båten som bolig, overtok båten 1. september 2017 og flyttet inn i denne. I august 2018 ble båten slippsatt ved Mellomvik Båtbyggeri AS, og det ble i den forbindelse oppdaget store rustskader på båtens skrog. Rustproblematikken ble beskrevet i besiktigelsesrapport fra Mellomvik Båtbyggeri AS av 30. august 2018, og Peder Ås reklamerte på forholdene.
Reklamasjon ble først fremsatt overfor Skipsmegleren AS 1. september 2018, og Peder Ås sendte deretter formell reklamasjon til selger 25. september 2018. Reklamasjonen ble avvist av Storevik Yacht DA.
De mente utgangspunktet måtte være at Peder Ås hadde kjøpt en 30 år gammel båt svært billig, og at båten ble solgt med en klar forutsetning om at Peder Ås overtok risikoen for skjulte feil og mangler ved at han overtok båten «i den stand den er» uten noen form for garanti eller reklamasjonsrett. Kjøpesummen var ca. 5 % av prisen for en ny tilsvarende båt. Da må det forventes betydelige vedlikeholdskostnader. Storevik Yacht DA viste videre til at det var allment kjent at stålskrog utsettes for rust over tid, og at vedlikeholdsbehov vil kunne oppstå. Storevik Yacht DA mente videre at de hadde opplyst om gamle rustskader når Peder Ås hadde undersøk Dorian, siden det ikke var lett å se rustskadene ved befaring.
Storevik Yacht DA mente også at Peder Ås hadde reklamert for sent. Peder hadde oppdaget rust i oktober 2017 da han åpnet en septikluke. Dette ble ikke undersøkt videre eller reklamert over før båten ble slippsatt i august 2018.
Peder Ås protesterte på at hadde fått opplysninger om tidligere rustskader, han mente han aldri ville kjøpt båten dersom han hadde fått opplyst dette. Dessuten inneholdt ikke listen med kjente mangler noe om rustskade på skroget. Dette var Storevik Yacht DA enig i men kommenterte at en muntlig opplysning var like god som en skriftlig. Peder Ås på sin side mente at Storevik Yacht DA, som hadde utarbeidet kontrakten og mangelslisten, burde bære ansvaret for sikre at relevante opplysninger ble tatt med, slik at det ble gitt riktige og relevante opplysninger til kjøper. Sett i lys av opplysningene i annonsen var det ikke gitt et riktig bilde av båtens stand. Peder Ås mente også at handelen hadde vært alt annet enn hyggelig.
Peder Ås bestred også at han hadde reklamert for sent. For å undersøke rusten måtte Dorian på slipp. Peder hadde kontaktet Mellomvik Båtbyggeri AS umiddelbart, men de hadde ikke kapasitet på slippen før august 2018. Mellomvik Båtbyggeri AS hadde forsikret Peder Ås om at det var lite trolig at skaden ville utvikle seg i mellomtiden. Peder viste også til at det ville vært dyrt å kjøre båten til en annen slipp, og at han var redd for å kjøre båten over lengre strekninger i tilfelle skroget ikke var trygt.
Peder Ås krevde å heve kjøpet, og uansett mente han at han hadde krav på erstatning for tap som følge av mangelen etter forbrukerkjøpsloven.
Storevik Yacht DA mente forbrukerkjøpsloven umulig kunne komme til anvendelse. De viste til at Peder Ås hadde kystskippersertifikat og lang erfaring med båt. Eierne i Storevik Yacht DA hadde ingen spesifikke båtkunnskaper, og hadde ikke en gang kjørt Dorian selv. Om noen hadde behov for forbrukervern her måtte det være Storevik Yacht DA. Storevik Yacht DA anførte også at det ikke hadde noen betydning at de hadde skrevet om hyggelig handel i annonsen. Dette var bare noe som var vanlig å skrive.
Endelig viste Storevik Yacht DA til at Dorian var solgt under prisantydning. De mente dermed at Peder Ås hadde blitt kompensert for eventuelle mangler.
Spørsmål 1) Kan Peder Ås heve avtalen?
Spørsmål 2) Kan Peder Ås kreve erstatning?
Spørsmål 1)
Den overordnede problemstillingen er om Peder Ås kan heve avtalen.
Avtalen regulerer ikke den aktuelle problemstillingen. Følgelig må det ses hen til bakgrunnsretten.
Peder Ås anfører at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse. Storevik Yacht DA (heretter kalt SYDA) på anføerer på sin side at forbrukjøpsloven ikke kommer til anvendelse.
Det fremgår av fkjl § 1 (1) at loven gjelder “forbrukerkjøp”. Vilkåret er legaldefiniert i bestemmelsens annet ledd som salg av “ting” til en “forbruker” når selgeren opptrer i “næringsvriksomhet”.
Det er på det rene at Dorian, som er en yacht, er en “ting”. Det er også klart at Peder Ås er “forbruker”, tross sitt serfitikat og erfaring, da båten skal brukes som husbåt.
Spørsmålet blir dermed om SYDA opptrer i “næringsvirksomhet”.
En naturlig språklig forståelse av vilkåret tilsier at det må være tale om en profesjonell part som opptrer innenfor sitt virke.
Dorian er blitt brukt til av SYDA til utleie. Båten har vært SYDA sin eneste utleiebåt og har slikt sett vært en sentral inntektskilde for dem. Salg av denne fremstår dermed som en handling i næringsvirksomhet.
Derimot fremgår det at båten fra 2014 ikke lengre ble leid ut, men heller brukt av de fire deltakerene som privat fritidsbåt. Båten fremstår dermed som en privat sameiegjenstand og ikke lengre en ting til næringsvirksomhet. Dette trekker i retning av at SYDA ikke handlet i næringsvirksomhet.
Videre fremgår det at Formålet til SYDA er å “eie og drive charteryachts”. At SYDA selger båten underbygger argumentet over om at virksomheten er avsluttet og ikke lengre kan anses som en næringsviksomhet.
I det hele tatt trekker reelle hensyn i retning av at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse. Forbrukerkjøpsloven er ment å verne forbrukere mot overlegene kontraktsparter. I dette tilfellet har Peder Ås bedre kunnskap om båter enn deltakerene i SYDA.
Det legges dermed til grunn at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse jf. fkjl § 1. Følgelig kommer kjøpsloven til anvendelse jf. kjl § 1 (1) som omhandler “kjøp”.
Det fremgår av kjl § 30 (1) at dersom det foreligger en “mangel” og denne “ikke skyldes kjøperen” eller “forhold på hans side” kan kjøperen kreve heving etter kjl § 39.
Det er klart at rustskadene på skroget ikke skyldes Peder eller forhold på hans side.
Spørsmålet som reiser seg, blir om det foreligger en “mangel”.
Etter kjl § 17 (1) at tingen skal være i samsvar med de rav til art, mengde, kvalitet og andre egenskaper “som følger av avtalen”.
Det fremgår at båten er solgt “as is”. Etter kjøpsloven § 19 er det anledning til å avtale en ansvarsfraskrivelses klausul betegnet “som den er” eller med “liknende alminnelig forbehold”. Det er klart at “as is” er annerkjent som et slikt alminnelig forbehold.
En slik klausul medfører at det vil foreligge strengere krav for at en ting kan anses som en mangel jf. kjl § 19, dersom klasulen omfatter det aktuelle tilfellet. Klausulens rekkevidde må dermed undersøkes.
Dette gjøres på bakgrunn av alminnelig tolkningsprinsipper. Hensikten med avtaletolkning er å komme fram til hva partene mest sansynelig har ment. I dette tilfellet foreligger det ingen felles subjektiv forståelse – eller subjektiv forståelse som den annen part kjente til. Avtalen må dermed tolkes ut fra sitt objektive innhold jf. gjeldsforsikringsdommen. Ved objektiv avtaletolkning ses det hen til partenes utsagn, handlemåte og overig atferd. Utgangspunktet for tolkningen er imidlertid avtalens objektive innhold ut fra en naturlig språklig forståelse jf. gjeldsforsikringsdommen.
Det fremgår at punkt 5 i kjøpskontrakten innholdt en liste over “kjente feil og mangler”. I avtalens neste punkt i avtalen fremgår det at båten ble solgt “i den stand den er [as is]”. Dette trekker i retning at klausulen omfatter rustskadene.
Isloert sett tilsier ordlyden i punkt 6 at ansvarsfraskrivelsen knytter seg til alle typer skjulte feil og manger.
Derimot ut fra avtalens kontekst kan det fremstår som at ansvarsfraskrivelsen knytter seg til de opplistede feilene og mangelne i avtalens punkt 5. Av denne listen fremgikk ikke rustskadene. Dette trekker i retning av at klausulen ikke omfatter rustskadene.
Det er her tale om salg av en yacht. Avtaletypen er kompleks og omfattende slik at det vil være naturlig at en selger forbeholder seg mot slike feil og mangler. Ved slike salg kan det vansklig tenkes at en selger kjenner til alle feil og mangler som vil kunne oppstå. Dette støttes også av alminnelig handelspraksis i slike avtaler. Dette trekker i retning av at klausulen omfatter rustskadene.
Ansvarsfraskrivelsen syntes også å være inntatt som en kompensasjon mot at båten ble solgt billig. Følgelig vil det være rimelig at selger har fraskrevet seg ansvar for slike feil og mangler. Dersom kjøper enket kan påberope seg disse bil balansen kunne bli skjev ovenfor selger. Dette trekker i retning av at klausulen omfatter rustskadene.
Det avgjørende vekt på at ordlyden i klausulen, avtaletypen og reelle hensyn trekker i retning av at klausulen omfatter rustskadene.
Det fremgår av kjl § 19 (1) bokstav b) at tingen uansett har en mangel dersom selger har forsømt å gi opplysninger om “vesentlig forhold ved tingen” som han “måtte kjenne til” og som Peder hadde “grunn til å regne med å få”. Det er også et vilkår at manglende opplysninger om forholdet “kan antas å ha virket inn på kjøpet”.
Det er klart at rustskadene utgjør et “vesetnlig forhold ved tingen”, som Peder hadde “grunn til å regne med å få” og som “kan antas å ha virket inn på kjøpet”.
Spørsmålet blir om SYDA “måtte kjenne til” disse rustskadene.
Ordlyden tilsier at det må være tale om positiv kunnskap hos selger. I forarbeidene fremgår det at meningen med bestemmelsen er at det ikke skal forellige “noen rimelig grunn til å være uvitende” om mangelen. I Rt. 2002 s. 696 er vilkåret tolket slik at det kan et kan foreligge en mangel “selv om det er helt på det rene og uomtvistet at selger ikke hadde postivt kunnskap om det”.
En rustskade på skroget vil være vanskelig å oppdage, da den befinner seg under båten. Det fremgår at båten ikke hadde vært på land siden sommer 2016. Da ble båten “stoffet” som betyr at den ble malt under. Slikt sett tilsier dette hadde SYDA måtte oppdage rustskadene ved denne anledning. Det vil riktignok ha formodning mot seg, men det kan ikke utelukkes at rustskadene har oppstått etter dette. Dette vil altså utgjøre en rimelig grunn til å være utviten om rustskadene.
Videre fremgår det av kjl § 19 (1) bokstav c) at et likevel foreligger en mangel dersom tingen er i “vesentlig dårligere stand nn kjøper hadde grunn til å regne med”. Bestemmelsen fremhever “kjøpesummens størrelse” men også “forholdene ellers” som sentrale momenter i vesentlighetsvurderingen.
Ordlyden gir liten veiledning, men tilsier en høy terskel, hvor det må foretas en konkret helhetsvurdering av hvilken forventninger kjøperen kunne ha til båten.
I forarbeidene fremgår det at “misforholdet mellom tingens stand og det kjøper hadde grunn til å regne med må være utvilsomt”.
Det må altså ses på, ut fra de konrkte forholdene, hvilken stand Peder ÅS hadde grunn til å regne med at Båten var i.
Båten ble først solgt for 1.500.000kr til og dette var i følge annonsen “veldig billig”. Til Peder ble båten solgt for 1.250.000 kr., altså 250.000kr mindre. Prisen for båten må dermed anses å være lav hva gjelder denne type båt. At båten ble solgt såpass billig tilsier at Peder hadde burde forvente mindre av båtens kvalitet.
Den relevante opplysningen som fremgår av båtens salgsprospekt er at “skroget sist ble røntgenmålt i 2014 og utbedret i 2015”. Skåget ble altså utbedret ca. 2 år før Peder kjøpte båten 18. august 2017. Hva som ligger i at skråget ble “utbedret” er imidlertid noe uklart. Det må derimot være klart at en slik opplysning vil være egnet til å øke en kjøpers forventning til at skråget er i god stand.
Dette kan også underbygges ved at det fremgår av salgsprospektet at det “fortløpende [er] utført vedlikehold og forbedringer”. Dette er også opplysninger som gir positive forventninger til båtens tilstand. Dette trekker i retning av at skråget var i dårligere stand enn Peder hadde grunn til å regne med.
Imidlertid er det er her tale om en 30 år gammel båt. Det er også klart forutsatt i prospektet at båten “ikke er ny”. Det fremgår også at båten er godt brukt, både til SYDA sin tidligere næringsviksomhet og av deltakerene privat. At båten er såpass gammel og brukt tilsier at Peder må forvente mindre av båten.
Peder har også besiktiget båten ved to anledninger. Ved den ene besiktelsen fikk han beskjed om at båten hadde rustskader. Peder, som anses å ha noe erfaringer med båter har dermed hatt annledning til å undersøke dette. Det er riktig
nok tale om en skade som ikke er lett synlig, slik at Peder etter disse besiktigelsene “måtte kjenne til ” rustskadene. jf. kjl § 20 (1). Men slike besiktigelser vil uansett være egnet til å gi kjøperen en forventning av båten. At Peder uansett ønsket å kjøpe båten etter besiktigelsene trekker, med liten vekt, i retning av at han ikke kunne forvente mer av båten.
Det legges avgjørende vekt på at misforholdet mellom tingens stand og det kjøper hadde grunn til å regne med er i dette tilfellet ikke utvilsomt. Det begrunnes med at avtalegjenstanden er uoversiktelig og kompleks, båten er gammel og brukt og prisen er billig i forhold til tingen og Peder har besiktiget båten to ganger.
Konklusjonen er dermed at det ikke foreligger noen mangel ved båten jf. kjl § 19.
Subsidiært forutsatt at det foreligger en mangel er det anført SYDA at Peder ikke har reklamert rettidig.
Det fremgår av at Peder har vedtatt en klausul om at han fraskriver seg retten til å reklamere.
Kjøpsloven er deklaratorisk jf. kjl § 3, slik at en slik klausul gyldig kan inngås.
Anførselen knytter seg imidlertid til hvorvidt Peder har reklamert for sent eller ei.
Det fremgår av kjl § 32 at kjøper taper sin rett til å reklamere dersom han ikke innen “rimelig tid” etter han “oppdaget” mangelen gir “selgeren” “melding om hva slags mangel det gjelder”.
Ordlyden i “melding” oppstiller ingen formkrav til hvordan denne melding skal gis, annet enn at den skal omfatte “hva slags mangel det gjelder”.
Det er klart at Peder har gitt slik “melding om hva slags mangel det gjelder”.
Det legges videre til grunn at Peder oppdaget mangelen i 30. august 2018. Reklamasjonen ble fremsatt for Skipsmeglerene AS (heretter kalt SAS) 1. September 2018. SAS må i dette tilfellet identifiseres med SYDA, da SYDA har engasjert SAS i forbindelse med salget.
Peder har dermed reklamert bare noen dager etter han oppdager mangel. Dette er utvilsomt “innen rimelig tid”.
Konklusjonen på den subsidiære drøftelsen er dermed at Peder har reklamert rettidig.
Under videre forutsetning at det foreligger en mangel blir spørsmålet om Peder kan heve kjøpet.
Det fremgår av kjl § 39 (1) at kjøper kan heve kjøpet dersom mangelen utgjør et “vesetnlig kontraktsbrudd”.
Ordlyden gir liten veiledning, men oppstiller en høy terskel for at avtaler kan heves. Det fremgår av forarbeide at det må foretas en konkret helhetsvurdering. Her står særlig hensynet til ulempen det vil medføre kjøper å måtte stå i kontrakten mot hensynet til forutberegnelighet for kjøper.
I Rt. 1998 s. 1510 oppdaget ble det oppdaget ekte hussopp i en selveierleielighet. Spørsmålet i saken var om mangelen medførte at avtalen kunne heves. Her formulerte HR problemstillingen som om kjøper har rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen.
Spørsmålet blir dermed om Peder har rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen grunnet rustskadene på skroget.
I den nevnte dommen ble det uttalt at utgangspunket for vurderingen er det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse – både mangelens karakter og omfang. Dette ble også uttalt i carport-dommen og borettsleilighetsdommen.
I dette tilfellet fremgår det ikke hva det vil kosta å utbedre manglen. Det kan dermed ikke tas stilling til omfanget av kontraktsmessig oppfyllelse hva gjelder forholdet utbedringen vil koste. . Dette trekker i verken retning.
Karakteren av avviket knytter seg til et sentralt element ved båtens funksjon, altså skråget. Det må antas at rustskadene må utbedres for at båten skal kunne brukes, slik at skadene ikke forverrer seg. Dette trekker i retning av at kontraksbruddet er vesentlig.
I rettspraksis, bla den nevnte ekte hussopp-dommen, er det også vært lagt vekt på hvordan en hevingsadgang vil slå ut på selger. I dette tilfellet er det tale om kjøp av betydlig sum, hele 1.250.000kr. Det er også tale om 4 deltakere som det antas skal dele denne summen. I et slikt tilfellet vil forutberegnelighetshensyn kommer inn med stor kraft, da det kan tenkes at deltakerene har disponert pengene i den tro at det ikke vil komme innsigelser på kjøpet. At det tale om et stort beløp og flere eiere, tilsier at konsekvenene av slike disposisjoner kan slå urimelig hardt ut på selger. Dette trekker i retning av at avtalen ikke kan heves.
Argumentet over må derimot nyanseres noe. I Rt. 1999 s. 408 ble det lagt vekt på tiden det hadde gått fra avtaleinngåelse og hevingsinnsigelsen. Hevingserklæringen kommer ca. et år etter at avtalen ble inngått. Riktig nok er dette god tid for deltakerene å disponere pengene, men det er heller ikke tale om svært lang tid. Dette tilsier at argumentet over gis noe mindre vekt.
I Rt. 1999 s. 408 ble det også lagt vekt på hvor hardt det ville ramme kjøper dersom heving ikke ble akseptert. Dommen gjaldt manglende parkeringsplass ved en solgt borettslagsleielighet. HR la her vekt på at kjøper kunne anskaffe tilsvarende parkeringsplass og at det ellers var gode parkeringsmuligheter utenfor leiligheten. I vårt tilfelle er tale om en båt, som Peder skal benytte som bolig. Det er dermed langt mer kritisk at båten Peder kan bo i båten, enn at kjøper i i den nevnte dommen hadde parkeringsplass. I dette tilfellet må mangelen fikses umiddelbart for at skadene ikke skal bli verre, slik at Peder vil miste denne bomuligheten fram til båten er fikset.
Derimot må Peder uansett vente med å bo i båten uavhengig av om han blir nødt til å få mangelen rettet eller om han må kjøpe seg en annen bolig/bobåt. Dette slår dermed ut over ett. Ettersom heving er en inngripende misligholdsbeføyelse trekker dette mot at avtalen ikke kan heves.
I både hussopp-dommen og borettsleilighetsdommen ble det lagt vekt på om kjøper var godt nok tjent med å gjøre andre misligholdsbeføyelser gjeldende. Riktig nok fremgår det ikke hvor mye det vil koste å utbedre rustskadene. Det må derimot uansett legges til grunn at en slik utbedring er mulig. En slik utbedring må også anatas å være rimeligere for SYDA enn at kjøpet heves.
Et prisavslag som svarer til utbedringskostandene vil dermed være en relevant beføyelse. Følgelig vil Peder få båten i kontraktsmessig stand og SYDA slipper å ta skade av en eventuell heving.
Det legges avgjørende vekt på at Peder er like godt tjent med et prisavslag.
Konklusjonen på den subsidiære drøftelsen er følgelig at Peder ikke kan heve kjøpet.
Heving oppstiller en egen reklamsjonsfirst etter kjl § 39 (2)
“rimelig tid” – forarbeidene “uten ugrunnet opphold” – konkret helhetsvurdering.
Hensynet til at selger skal kunne beregne sin rettsstilling vs. hensynet til at kjøper skal kunne områ seg mangelen og mulige sanksjoner.
Spørsmål 2)
Den overordnede problemstillingen er om Peder ÅS kan kreve erstatning.
Det forutsettes at det foreligger en mangel/kontraktsbrudd vedrørende rustskadene på skroget.
Avtalen regulerer ikke den aktuelle problemstillingen. Følgelig må det ses hen til bakgrunnsretten. Kjøpsloven kommer til anvendelse jf. spm 1.
Det fremgår av kjl § 40 (1) at kjøperen kan kreve erstattet det “tapt” han lider “som følge mangel ved tingen”.
Ordlyden i tap tilsier at det må være tale om et nettotap. Det fremgår imidlertid av Rt. 2015 s. 216 at det er tilstrekkelig at det vil inntreffe et økonomisk tap.
I dette tilfellet er det klart at Peder vil lide et økonomisk tap ved å utbedre rustskadene på skroget.
Ordlyden i “som følge av” tilsier at det må være en årsakssammenheng mellom manglen og tapet. Det er også klart at denne utbedringen er et tap Peder vil lide som følge av det forelå rustskader på skroget.
Det følger videre av kjl § 40 (2) at første ledd ikke omfatter slikt indirekte tap som nevnt kjl § 67 (2).
Det må først tas stilling til om tapet er direkte eller indirekte etter bestemmelsene i kjl § 67.
Bestemmelsen er utformet slik at den gir en uttømmende liste over hva som anses som direkte tap i bestemmelsens annet ledd. Det følger av forarbeidene at alt annet tap skal anses som direkte tap.
Det er klart at det aktuelle tapet ikke vil omfattes av noen av alternativene i kjl § 67 (2). Det vil her bli tale om et “utlegg”, som er eksemplifisert som et direkte tap i kjl § 67 (1), som Peder vil ha i forbindelse med å engasjere noen som kan utbedre mangelen.
Tapet anses dermed som direkte.
Det følger videre av kjl § 67 (1) siste punktum at bestemmelsen bare omfatter tap en “med rimelighet kunne a forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet”.
Ordlyden tilsier at tapet må være av en viss påregnelighet som følge av kontraktsbruddet.
Det fremgår som sagt ikke hvor mye en slik utbedring vil koste. Derimot at Peder vil bli nødt til å utbedre en slik mangel er utvilsomt en påregnelig følge.
Det følger imidlertid av kjl § 40 (1) at selger kan bli ansvarsfri dersom mangelen skyldtes en “hindring” utenfor selgers “kontroll” som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha “tatt i betraktning på avtaletidspunktet” og som han ikke kunne “unngått” eller “overvunnet følgende av.” Vilkårene er kumulative.
Ordlyden i hindring tilsier at det må foreligge omstendigheter som gjør det vanskeligere for selger å yte kontraktsmessig. Det fremgår av forarbeidene at vilkåret tar sikte på omstendigheter som gjør det ekstraordinært vansklig for selger å yte kontraktsmessig. Det trenger dermed ikke å være tale om objektiv umulighet, men det er tilstrekkelig med praktisk umulighet.
Ordlyden i “unngått eller overvunnet følgene av” tilsier at det må være tale om en omstendihet som ikke viker og at den ellers er av en viss styrke. Vilkåret har nær sammenheng med vilkåret om “hinding” ettersom det vanskelig kan tenkes at foreligge en hindring dersom den lar seg unngå eller overvinne. I forarbeidene fremgår det at det ikke er tilstrekkelig at oppfylling blir vanskligere eller dyrere.
Ordlyden i “med rimelig kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletidspunktet” tilsier at omstendigheten ikke kunne være forutsigbar på tidspunktet hvor avtalen ble inngått. Vilkåret kan formuleres som en problemstilling om dette er noe en alminnelig aktsomt selger hadde gjort inntekt for på avtaletidspunktet. Dette vilkåret har også nær sammenheng med det to nevnte, da det vanskelig kan tenkes en “hindring” som ikke kunne “overvinnes eller unngås” dersom en burde vært oppmerksom på denne hindringen på avtaletidspunktet.
Ordlyden i “utenfor selgers” kontroll tilsier at en hver omstendighet som selger har i sin påvirkningssfære ikke kan omfattes av vilkåret.
I argurkpinnedommen (dissens 3-2) (Rt. 2004 s. 675) var spørsmålet om en importør av splittbambuspinner kunne holdes erstatningsansvarlig for at en agurkavling ble smittet av en plantesykdom. Plantesykdommen ble overført
via disse splittbambuspinner over på agurkene til en agurkprodusenten. Ved spørsmålet om dette lå innenfor selgers “kontroll” ble det uttalt at det var avgjørende om dette er noe som ligger innenfor det selgeren objektivt sett hadde kontroll over. HR besvare spørsmålet bekreftende da selger hadde tilgang til å importere splittbambuspinner som ikke var beheftet med plantesykdommen.
Denne strenge forståelsen av kontrollansvaret er imidlertid kritisert av mange teoretikere, men forståelsen må fortsatt legges til grunn i mangel av annen rettspraksis.
I våres sak kan det ikke sies å foreligge noen “hindring” “utenfor selges kontroll” som selger “ikke kunne ta i betraktning på tidspunktet for avtaleinngåelse” og som selger ikke kunne “overvinne eller unngå” følgene av.
SYDA er følgelig ikke ansvarsfri etter vilkårene om kontrollansvar etter kjl § 40 (1).
Forutsatt er det foreligger en mangel er dermed konklusjonen at Peder ÅS har krav på erstatning for utbedringen av rustskadene på skroget.
Peder anfører at han har krav på erstatning etter forbrukerkjøpsloven.
Det må dermed vurderes om Peder har krav på erstatning under subsidiær forutsetning at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse.
Forbrukerkjøpslovens regler om erstatning ved mangler følger av fkjl § 33. Det skal mindre til å få erstatning etter disse regelene enn etter reglene i kjøpsloven. Ettersom Peder har krav på erstatning etter kjøpsloven § 40 vil han uansett ha krav erstatning etter fkjl § 33.
Konklusjon på subsidær dr