Faktum er utarbeidet av Intitutt for rettsvitenskap ved UiA
Peder Ås som var en suksessrik tømrer, hadde spart opp kr. 500 000 da han bestemte seg for å kjøpe et rekkehus. Han lånte kr. 1.500 000 av sin faste bankforbindelse, og totale omkostninger med kjøpet var kr. 2.000.000,-.
Et halvt år etter at han hadde kjøpt rekkehuset, traff han Kari. Etter at de hadde vært kjærester i et halvt år, giftet de seg og Kari flyttet inn i rekkehuset. Lånet på rekkehuset var nå nedbetalt til kr. 1.200.000. Kari var utdannet førskolelærer, og arbeidet i en barnehage like i nærheten av der de bodde. Ett år etter at de hadde giftet seg, fikk de en sønn. Peder og Kari delte foreldrepermisjonen i samsvar med lovens regler, og fortsatte for øvrig i sine respektive jobber.
Tre år etter at det hadde vært gift, ble Kari utsatt for en bilulykke på vei hjem fra jobben. Hun ble 50 % utfør, og fikk utbetalt kr. 800.000 i erstatning for tap i fremtidig erverv. For øvrig ble inntektstapet dekket gjennom trygdeytelser. Lånet på rekkehuset var på dette tidspunktet nedbetalt til 900.000, og uten å informere Peder, brukte Kari erstatningen til å nedbetale gjelden slik at gjenværende gjeld utgjorde kr. 100 000.
Etter ulykken hadde Kari behov for fysikalsk behandling. Selv om noe av utgiftene ble dekket av det offentlige, var det også en egenandel knyttet til behandlingen. Etter ulykken hadde Kari fått en mer anstrengt økonomi, og andre utgifter til husholdet hadde blitt prioritert fremfor å gjøre opp for egenandelen hos fysioterapeuten. Til slutt hadde hun opparbeidet seg en gjeld på 18.000 hos fysioterapeuten.
Etter hvert begynte forholdet mellom Kari og Peder å bli dårlig. De bestemte seg etter noe tid å gå hver til sitt. I forbindelse med delingen av formuen oppsto det flere tvister. For det første krevde Peder å få overta rekkehuset som han hadde anskaffet før ekteskapet. Kari motsatte seg dette, og viste til at huset var i sameie mellom dem, og derfor hadde ingen av dem fortrinnsrett til å overta huset. Kari på sin side viste til at deres sønn skulle bo fast hos henne, og at hun derfor var den nærmeste til å overta rekkehuset.
Kari krevde også at beløpet hun hadde fått utbetalt i forbindelse med ulykken, måtte holdes utenfor delingen. Peder bestred at det var hjemmel for å holde kravet utenfor. Dessuten viste han til at beløpet ikke kunne identifiseres, og derfor var kravet uansett tapt. Peder mente at den verdien som erstatningen i tilfelle representerte var ervervet under ekteskapet og derfor uansett skulle inngå i delingsgrunnlaget.
Peder på sin side krevde verdien av rekkehuset skjevdelt. Kari bestred at det var grunnlag for skjevdeling. Hun hadde tross alt foretatt en gjeldsnedbetaling på kr 800.000.
I forbindelse med bruddet kom også regningen fra fysioterapeuten for dagen. Kari hadde ikke midler til å dekke regningen, og fysioterapeuten gikk deretter på Peder og krevde at han måtte betale beløpet. Peder bestred at han hadde noe ansvar for Karis utgifter til fysioterapibehandling.