Justitius har tatt en prat med grunnleggerne av Studentjuristen, Embla Marthine Holltrø, Susanne Larsen og Kamilla Espeland Meling, om hvordan studentorganisasjonen ble til.
Før vi begynner, kan dere fortelle litt hva Studentjuristen er, og hvordan den ble dannet?Studentjuristen er et frivillig rettshjelptiltak. Vi hjelper med juridiske spørsmål, problemstillinger og saker, innenfor de rettsområder som vi er ”lærte” / ”utdannet” i. Rettshjelpen vi gir er helt gratis.
Vi hadde hørt om JussBuss og lignende tiltak, og innså at det ikke fantes et slikt tilbud på Sørlandet, eller ved Universitetet i Agder. Vi tenkte da at det var noe vi kunne gjøre noe med. Så begynte vi med en søknadsprosess, og da var vi jo i gang!
Studentjuristen består per d.d av 20 studenter som studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.
Det eneste formelle kravet vi har for å bli medlem er at en har bestått tredje semester på rettsvitenskap, ellers må man i realiteten bare kunne rådgi noen juridisk dersom man har noe kunnskap i det.
Dere behandler saker som omhandler blant annet saker om arbeids-, erstatnings-, og husleierett. Hvilke felt har dere opplevd å få flest saker om?
Det er klar overvekt av saker som angår husleierett. Det har nok en sammenheng med at vi i markedsføringen har presisert at dette inngår i vårt kjerneområde, samt det er flere studenter som ikke er klar over sine rettigheter innen husleieretten.
Hvem sender inn saker til Studentjuristen?
Både privatpersoner og studenter sender inn spørsmål og saker. NAV har også videreført et par saker.
Hvordan foregår saksbehandlingen, får hver enkelt medlem/frivillig en egen sak?
Alle saker blir sendt til en kontaktmail/fellesmail. Ut i fra vanskelighetsgrad og saksomfang blir saken delegert til saksbehandlerne i ulike gruppestørrelser. Deretter får gruppen ansvar til å kontakte klienten for rådgivning og rettslig hjelp.
Hvor mange saker har dere behandlet siden dere startet?
Litt over 30 saker.
Dere har opplevd at saken dere behandlet havnet helt i retten, hvordan var det å prosedere i en ekte rettsal?
Vi hadde en erstatningssak / husleiesak, hvor en person var blitt saksøkt og vi endte først opp i rettsmekling, men der ble ikke partene enige og dermed måtte partene i hovedforhandling. Vi var med som støttespillere/rettshjelpere for vår klient og fikk tillatelse fra dommeren om å prosedere i retten.
Det var både vanskelig og spennende og litt nervøsitet knyttet til selve hovedforhandlingen. Det var en begivenhetsrik og morsom opplevelse, og man fikk lære hvordan det faktisk går for seg i retten. Jeg snakket ikke selv, men tror jeg kunne ha likt det dersom jeg var litt mer erfaren og trygg! Men ett sted må man jo også begynne, svarer Embla.
Jeg har litt blandede følelser om den rettssaken. På den ene siden var det utrolig spennende og utfordrende erfaring. Likevel bar rettssaken preg av at jeg var veldig uerfaren. Det er vanskelig å forberede alt en skal si, ved at selve prosedyren skjer etter bevisføringen. I vårt tilfelle så måtte jeg si ting helt på sparket, noe som er skummelt, fordi alt du sier blir loggført og har betydning for dommen. Men vi lærte utrolig mye, og jeg vil tro at å opptre som prosessfullmektiger i en rettssak vil bli mer gøy jo mer erfaring du har, sier Kamilla som prosederte foran dommeren i Kristiansand tingrett.
Enig med de ovenfor! Det var veldig spennende og lærerikt å få sett hvordan «rettssystemet» virker i praksis, tilføyer Susanne.
Dere søker nye medlemmer/frivillige, er det noe dere vil si til de som gjerne vurderer å søke?
Det er en kjempefin og god erfaring å ha med seg, man får brukt det man lærer i praksis, ikke bare for fiktive personer, og det er jo dessuten flott å ha noe å vise fram på CVen!
Samtidig er det en gyllen mulighet til å utvide nettverket sitt å få ett lite innblikk i hvordan advokattilværelsen kan være. Videre er det mange positive fordeler ved å være medlem, både faglig og sosialt sett.
Studentjuristen sitt styre består av tredjeklassinger, skal et nytt styre bli valgt?
Ettersom vi i tredjeklasse forsvinner etter vårsemesteret må jo noen kunne ta over og føre det videre slik at det ikke dør ut. Vi håper det er noen fra andre klasse som er engasjerte og ønsker å være med i styret!
Som grunnleggere av Studentjuristen, hva er dere mest stolte av å ha fått til?
Jeg er stolt over at vi ikke har gitt oss i prosessen med å få opprettet tiltaket. Det tok relativt lang tid å få opprettet organisasjonen og få støtte / midler, og er så glad for at vi faktisk fikk det til. Og jeg er så glad for de medlemmene som er med, som engasjerer seg og som hjelper til med saker utenfor studiet. Vi kunne ikke klart dette uten medlemmene våre, sier Embla.
Enig med Embla. Det var en relativt lang prosess, og ting virket ikke lyst på et tidspunkt. Så jeg er glad for at vi valgte å fortsette å prøve. Så er jeg også veldig stolte av de flinke medlemmene våre, som har gjort Studentjuristen til en ordentlig solid organisasjon, legger Kamilla til.
Enig! Jeg er veldig glad for at dette var noe mange ville støtte/ta del av. Ikke bare studenter i rolle som saksbehandlere, men Handelshøyskolen, ulike sponsorer og Sørlandsadvokatene, svarer Susanne.
Hva er ambisjonene til Studentjuristen, og hvordan ser fremtiden ut?
Vi ønsker at Studentjuristen skal bli en godt etablert studentorganisasjon som vil anses som en god måte å få rettshjelp på, og som vil fortsette videre etter vi tre er ferdige på universitetet
Studentjuristen søker nå nye medlemmer.
Potensielle søkere må ha bestått tredje semester og ha mulighet til å binde seg for et år. Søknaden bør inneholde hvorfor du ønsker å være med og hvordan du kan bidra. Legg også ved karakterutskrift. Karakterer har noe vekt, men langt fra avgjørende. Annen erfaring fra organisasjoner vil vektlegges, samt personlig egenhet. Det vil være en helhetsvurdering.
Søknad sendes til leder@studentjuristen.no